saft suse

Typisk tysk

2010-03-09T20:00:00.001+01:00

Jeg tar herved ferie fra Saft Suse, for mer tematisk blogging fra http://typisktysk.wordpress.com/. Bis später!

Skuffa

2010-03-01T20:23:00.003+01:00

Etter å ha funnet ut hvorledes tidligere president refererte til USAs første president George Washington som den "første George W.", undersøkte jeg - naturlig nok mulighetene for å gjøre noe lignende.

Et kort søk på verdsveven senere måtte nederlaget erkjennes:

Namneberarar [endre]

Torbjørg Utne (1812-1903), norsk hotellvertinne kjend som «Mor Utne»

(Observasjon frå Wikipedia)

Aldersrabalder

2010-01-23T15:50:00.006+01:00

Gjett hvor gammel jeg er? (Hint: født før krigen.)

Man skal visstnok aldri spørre en kvinne om hennes alder. Russerne vet imidlertid råd, og anbefaler at man heller spør om hennes barns alder. Slik var det før, og kanskje er det fortsatt slik - bortsett fra at man må justere for at vordende mødre blir nettopp det (vordende, altså) i noe høyere alder enn før i tida.

På et visst tidspunkt endres dette imidlertid RADIKALT. Ja, radikalt. Fra å være noe som ikke skal sies høyt blir det nå om å gjøre å stå på barrierene og rope det ut så hele verden kan høre: Dette er min alder! Og jeg er stolt av det! Dette menneskelige behov, denne brennende trangen til å kommunisere sin alder skyldes et langt liv med fortielse. Det er forløsende å endelig kunne uttale det unevnelige. Fred i sjela kombinert med en gryende stolthet: Hvert år som går er nå en prestasjon, og enhver anledning til å fortelle om dette er gyllen.

La meg illustrere det hele med følgende lett fiksjonaliserte historie fra virkeligheten:

Gammel dame observert på den lokale matbutikken står ved bakerdisken og skryter av at hun har kommet seg nettopp dit. Godt hjulpet av hennes reduserte hørsel og absolutt ikke reduserte stemmevolum, kan hun berette om at hun er hele 90 år gammel. Hører dere? NITTI! De to blonde svenskene bak disken nikker serviceivrig. De, og alle andre i butikken, har slettes ingen problemer med å høre den gamles budskap. Gjennom nesten to verdenskriger og nå dette grusomme været har hun kjempet seg helt hit for å sanke sitt daglige wienerbrød. Ikke dårlig det? Tenk det, nitti! Hun betaler, og går hjem for å gjennomføre sin daglige ringerunde, som en telefonselger som kun er ute etter å selge sine beretninger. Og å snakke om andre verdenskrig, selvfølgelig.

Jeg gleder meg allerede.

Bedre enn kongen

2010-01-09T01:56:00.001+01:00

Ohrwurm

2009-12-30T14:35:00.000+01:00

Er jeg den eneste som har fått denne på hjernen?

Blame it on global warming

2009-11-28T22:50:00.005+01:00

Solbrent? Trøtt? Sent ute? Glemsk? Mistet bussen? Blakk? Full? Arbeidsledig? Gal? Forvirret? Fortvil ikke! Det hele skyldes ganske enkelt den globale oppvarmingen.

I USA var det i lang tid tradisjon for å forklare alt og alle med å vise til The Frontier. Ekspansjonen vestover hadde en enorm innflytelse på alle senere hendelser, tradisjoner, leveveier, tenkemåter, politikk (innenriks såvel som utenriks) og så videre. Kampen for overlevelsen i sivilisasjonens randsone (slik de så det) formet den amerikanske folkesjela, noe vi fortsatt ser sporene av den dag i dag.

Visstnok. Nuvel, la oss anta at det er sant, og trekke en analogi til dagens tema. I tråd med sommerfugleffekten har jeg nemlig kommet til følgende konklusjon: Alt skyldes den globale oppvarmingen. Det er ikke strukturer, kapitalismen, Gud, tilfeldigheter eller den frie vilje – det er global oppvarming.

I min videre livsførsel vil jeg derfor (bort)forklare alt med henvisning til den globale oppvarmingen.

For eksempel:
Du står opp om morgenen, og det er altfor varmt fordi du glemte å åpne vinduet og å skru av varmeovnen før du la deg. Helt åpenbart var dine tanker et annet sted, de beveget seg rundt omkring i scenarioet der polarisen smelter og havet stiger, og du lurte på hvorvidt senga di er plassert i et tilstrekkelig antall meter over havet til å klare seg, og du tenkte så mye at du glemte å sku av lyset, og nå ligger du der, svett og med hodepine, ikke spesielt uthvilt, og du kaster et blikk på klokka, og innser at du for lengst skulle vært avgårde, og morgenritualet passerer i revy foran øynene dine før du innser at du må rykke tilbake til start, for du har jo ikke begynt på noen av alle disse tingene du skal gjøre før du forlater hjemmets beskyttende sfære, for du ligger fortsatt der i senga, og og det hele på grunn av den globale oppvarmingen.

Du står opp, og tasser gjennom leiligheten og inn på badet for å ta en kjapp dusj - nå med vegansparedusj som følge av den populære holdningsendringen som har funnet sted etter at vår venn Al Gore satte global warmin’ på dagsorden. Også dette som følge av global oppvarming.

Frokosten er dagens viktigste måltid, og takket være drivhuseffekten kan du nå frotse i alskens frukt året rundt.

Du tar på deg yttertøy, går gjennom ytterdøra, lukker døra, lukker jakka, låser døra og legger nøkkelen i lomma. Du er som vanlig sent ute. Her kreves drastiske skritt, og du småløper i retning nærmeste stoppested for offentlig kollektiv transport, der det for tiden står fem ulike billettautomater, hvorav minst fire aldri har fungert, og i tillegg står alt på fransk. Det er varmt og ubehagelig, og idet du må stanse for å vente på grønt lys ved fotgjengerfeltet hever du blikket mot oven, og du hytter med neven. Lokal oppvarming!

Du ankommer ditt arbeide, og det skyldes global oppvarming.

På vei hjem må du presse deg inn på trikken for i det hele tatt å komme med, for etter at alle ble opptatt av klima skal alle på død og liv ta trikken, som kong Olav (som sikkert ikke måtte ta den midt i rushtiden), og det hele (monarken inkludert) skyldes global oppvarming.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg har allerede sittet lenge nok oppe nå, jeg som var så trøtt og ville tidlig i seng, men som likevel ble sittendes her foran skjermen og taste, og grunnen må jo nesten være...global oppvarming.

I serien "Universitetet hjelper deg"

2009-11-24T22:08:00.008+01:00

I dag: Hvordan unngå å bli smittet av svineinfluensa (som vi kaller pandemi - PANDEMI! - ja, ekstra alvorlig og med ekstra trykk, fordi det da høres mer dramatisk ut)

I sine retningslinjer om hvordan den skarve eksamensridde student skal unngå å bli ridd av nevnte svineri, skriver Universitetet i Oslo følgende på sine nettsider:

“I stedet for å håndhilse på andre, kan du gi dem en klapp på skulderen eller finne andre måter å hilse på.”

Det er utvilsomt genialt. Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? Nei, nå kan vi bare stå det med skjegget i postkassa og antibak'en i handa. Eller?

Nei, vi må ikke sove! Vi må gjøre noe, og dette er ikke nok. Vi må gjøre mer. Vi må være villige til å ofre noe for å besørge vår individuelle selvhevdelse i kampen for den smittefrie tilværelsen. Vi må ta det hele et skritt videre. Ved å ta dette skrittet kan det være at vi snubler, men like fullt må vi ta det. (Sjekk skolissene først likevel, bare for å være på den sikre siden).

Vi må:
* utvise den største uhøflighet - ja, kanskje til og med frekkhet - vi må nemlig unngå å registrere den andres tilstedeværelse (unntak kan gis for nedsettende kommentarer så lenge Arbeidstilsynet ikke er på besøk)
* forskanse oss på det som fortrinnsvis er vårt eget kontor (eller vi okkupere et - her helliger målet middelet)
* holde oss milevis unna dette internettet, for jeg har hørt at det er mange som får virus der de intetanende surfer avgårde
* få panikk
* få mer panikk

Send gjerne inn flere forslag!

Allerede nå går kjekk, norsk ungdom foran med et godt eksempel. Hør bare her:

Ungdommen anklager ikke lenger hverandre for å være streite, homofile, jødiske, menstruelle, fattige eller feite. "Har du svineinfluensa, eller?” roper de etter Den utstøtte, som tappert forsøker å gå sin vei. De følger sitt offer hakk i hæl mens de grynter så fornøyd som bare vesener som gleder seg på bekostning av noen andre kan.

- G. O'Native, barnehage-, skole- og universitetsforsker, UiO (kirkeforsker i 0.05% stilling ved UiB).

Ja, slik ungdom vil Norge ha!

I morgen: Hvordan unngå eksamen (hint: aksepter at studieprogrammet ditt legges ned).

Så var det dette internettet

2009-10-26T19:27:00.006+01:00

Jeg har i lang tid vært uten (dog ikke så lenge som siden sist jeg skrev noe her), men endelig er jeg igjen i det gode selskap. Jeg er på nett. På internett. INTERNETZ!

Av og til lurer jeg på om det er noen som har begynt med å skrive dikt, noveller eller kanskje til og med romaner om dette internettet. Er internettet da en protagonist, eller bare en mindre karakter, eller er kanskje internettet den allmektige fortelleren? Er internettet aktør eller struktur? Er internettet kanskje til og med diskurs? Jeg lurer på om noen beskjeftiger seg med forsøk på å dekonstruere internettet, og hva internettet selv synes om dette.

Jeg liker at mange fortsatt skriver internett med stor I. Egennavnet signaliserer at internettet har et navn, at det er mer enn bare teknologi - det kan være en person. Internettet er din venn i nøden, og samtidig din fiende. Det lokker deg ut i ukjent farvann, og det holder deg med selskap når du føler deg utenfor, for med Internettet er du aldri alene. Uansett hva du føler, finner du raskt et femsifret antall mennesker med både større og mer ekstreme følelser, problemer, interesser eller utfordringer.

Da kan du bare ha det så godt der du ligger i fosterstilling på baderomsgulvet , og etterpå kan du meddele det hele via dette internettet at da det var på det verste, du ante ikke hva du skulle gjøre, problemene bare tårnet seg opp, du klarte ikke å takle selv de enkleste oppgaver i hverdagen, hele verden raste sammen, og det hele så svært så mørkt ut. Du skriver videre hvorledes du kunne ha gjort noe med det, og du kunne ha reist deg opp og kjempet, kjempet deg gjennom det, kommet ut som et frigjort og forbedret menneske, et nytt menneske, et menneske som var blitt bedre kjent med seg selv, som hadde lært av sine feil og de utfordringene det hadde møtt underveis, et styrket menneske, fordi du klarte det, du klarte å holde hodet over vannet, du strittet mot det som ville trekke deg ned til den dypeste bunn, og holde deg der til evig tid, du strittet mot av all din kraft, og du klarte deg.

Men dette valgte du naturligvis ikke. Du valgte å tisse på deg, legge deg ned på baderomsgulvet - akkurat der fordi det er der det er varmekabler i gulvet, og dermed varmere og mer behagelig, der er lunt og godt - å legge deg ned i fosterstilling, og grine. Og du er stolt over dette valget, skriver du, på internettet, nei, til internettet, kjære Internett, skriver du, jeg er glad for at jeg valgte å handle som jeg gjorde, for det er dette som har gjort meg til den jeg er den dag i dag, forteller du, før du annonserer at du planlegger å inngå i ekteskapelige relasjoner med baderomsgulvet - unnskyld, Baderomsgulvet, heter det seg visst nå - men et kort søk (på dette internettet) senere har du oppdaget at du slettes ikke er den første personen som har gjort noe slik, faktisk har en eller annen brasilianer skrevet om det samme, også adressert til dette internettet, og han gjorde det allerede i 2001. Søren.

Ingen nåde

2009-07-15T00:24:00.002+02:00

Etjaaa dødsmorsomt med eksamenstid i JULI. Og ikke minst i BERLIN!

Men dette var jeg med på i helgen som var:

Nåde!

2009-06-22T22:36:00.004+02:00

Jeg trodde jeg endelig skulle få oppleve en sommer uten svensketrance, men der tok jeg sannelig feil. Selv ikke i Berlin.

Det er ikke engang varmt ute. Det er hverken fest eller promille involvert - såvidt jeg vet. Og likevel er den her. Svensketrancen.

Dermed gikk det lille jeg hadde igjen av konsentrasjonsevne over i irritasjon. Jeg er likevel ikke så egoistisk at jeg velger å lide i stillhet, og gjengir dermed et par strofer:

Jag känner en bot,
Hon heter Anna,
Anna heter hon

...slik at dere andre kan oppleve litt empati.

Squat Tempelhof

2009-06-22T02:11:00.004+02:00

Jeg begynner til å bli vant til dette nå.

På lørdag ble den gamle flyplassen i Berlin - Tempelhof - forsøkt okkupert. Formålet var å skape et frirom i hjertet av Berlin, heller enn å stå passivt på sidelinja og se dyre luksusleiligheter spise opp det arealet. For i Berlin er gentrifisering like populært som kommunister i 1950-tallets USA.

Tross i mange oppmøtte (visstnok rundt 5000, som høres ut som en rimelig antagelse, i motsetning til SpiegelTVs "noen hundre venstreradikale" - tvert imot var det nesten bare relativt unge folk, og absolutt ikke bare venstreradikale) lyktes det ikke å komme inn på selve området, og det hele resulterte i demonstrering og katt-og-mus-lek med politiet.

Etterpå trakk demonstrantene seg tilbake til Hasenheide Park, hvor det ble arrangert fest under åpen himmel. Her gikk det hele fredelig for seg, helt til politiet bestemte seg for å tømme parken - uten tilstrekkelig planlegging eller lyskastere. Resultat: ingen oversikt, ypperlig anledning for folk med stigende promille til å provosere, og dermed motsvar fra politiets side i form av pepperspray, som i ly av nattens mulm og mørke også rammet uskyldige. Det var definitivt på tide å komme seg hjem.

Og så var nok en dag i Europas politiske partyby over.

(Denne uka streiket dessuten alle skoleelever og studenter, og flere steder rundt omkring i landet ble bygninger okkupert, bl.a. 4. etasje i Dorotheenstraße 24 ved Humboldt, samt en enorm demonstrasjon på onsdagen. Alt dette gikk imidlertid fredelig for seg.)

Les mer:
http://www.netzeitung.de/politik/deutschland/1384119.html

Flere bilder:
http://www.welt.de/politik/article3965885/Sturm-auf-Tempelhof.html

Opp, opp, opp!

2009-06-14T18:33:00.009+02:00

Det gryr av dag, og mennesker med sløve blikk og røde kinn kommer krypende ut av sine mørke, varme og støyfylte hull. Alle som én har de ett eneste ønske som driver dem fremover, og de søker som besatte etter en mulighet til å oppfylle dette prekære behov.

I flere timer har de danset taktfast til lyden av Berlins yrende natteliv, og først nå, idet det lysner, bytter de tempo, og begir seg ut i de brosteinslagte gatene. I byen som faktisk aldri sover, er det likevel ganske så stille, men menneskene forflytter seg bestemt i retning av målet: De vil opp.

Opp! Helst opp på taket til en høy bygning, men heisekranser, altaner, en høy mur, trær, stiger, og stilasjer duger også. Det er som om de søker likevekt etter å ha tilbrakt for mange timer i Berlins underverden.

Opp! For å se byen strekke seg fornøyd etter en lang natt. For å sitte fornøyd, sliten og døsig, med ansiktet vendt mot de første solstrålene, som ennå ikke varmer, men som likevel gjør godt.

Opp! Det er som en hellig gral alle begjærer: Soloppgang på den perfekte takterassen. Du hører broddstykker av historier som fortelles i små klynger idet du passerer, men de beste stedene holdes strengt hemmelige.

Med hjelp av lettere livstruende klatreaktivitet og/eller lovbrudd i form av inntrengen på andres eiendom er målet likevel innenfor rekkevidde, og når du sitter der oppe og skuer utover landskapet er det som de ville sagt det i en klisjefyllt tv-reklame: Ubetalelig.

Du store ananas!

2009-06-04T23:46:00.006+02:00

Hvorfor heter matretter alltid noe med Hawai når det inneholder ananas?

I dag fikk jeg servert en såkalt "Hawaiitoast" av en av de jeg bor med. Det vil si: ostesmørbrød (laget i ovnen), med skinke og - that's right - ananas. Det fikk meg til å tenke: Hvorfor heter matretter alltid Hawai etellerannet når det inneholder ananas? Og: Hvor kommer egentlig ananas fra? Det fikk meg også til å tenke på den Stompa-episoden (stoooore, amerikanske ananasdrops!), men det får vi ta en annen gang.

Altså. Ananas. Denne rotfrukten - som ikke er en rotfrukt, men som likevel utgjør seg for å være nettopp dette, som i århundrer har vært utnyttet av lokalbefolkningen - de fattige, skitne små barna, hvis organer snart snappes opp av korrupte politibetjenter, ja, disse, disse og DISSE barna, ja, nettopp DE tenker - ja, endog LENGTER - etter å kjenne den sødmefyllte smaken av frisk ananas på tungen....HNKH BØRDE, Peru! Tilbake til studio!

...ananas ja. Men først: ananastoast!

Ananastoasten, kunne min rastabeflettede romkamerat fortelle meg, ble oppfunnet i det tidligere DDR, av en østtysk fjernsynskokk. Noe merkelig at den da ble oppkalt etter en amerikansk delstat heller enn for eksempel Bodensee. Nu vel, merkeligere er det i det hele tatt at de i det hele tatt benyttet ingredienser som ikke akkurat var lett tilgjengelig der og da. Ananas fikk man stort sett tak i kun én gang i året. Men om man først fikk tak i det, ja, da er det klart man foretrekker å innta det sammen med det eksotiske tilbehøret brød, ost og skinke.

Mens jeg satt der og smattet på mitt stykke hawaiitoast, kunne jeg slå fast at - hvis og bare hvis - en matrett inneholder nettopp denne frukt, ender den gjerne opp med å bære navnet "Hawaii-...". Ta Hawaii-pizza, for eksempel. Det er egentlig en helt vanlig pizza, men se det! Et par usle ananasbiter, og vips! Pizza Hawaii! Det er nesten så du hører suset fra bølgene idet pizzafatet nærmer seg.

Om ananasens opphav kunne internettet meg fortelle, at, nei, ananasen kommer ikke fra Hawaii, men tvert imot fra Brasil og Paraguay. Imidlertid ble vår venn ananasen allerede i 1813 introdusert til hawaiis strender (eller eventuelt litt lengre inn på øya), og siden den gang har den delt "den store øya" med både surfere og norske utenrikskorrespondenter på ferie (fom. siste amerikanske valg/-kamp kvalifiserer det for øvrig også som jobbreise).

Sightseeing etter tilfeldighetsmetoden

2009-05-21T15:35:00.004+02:00

Hvordan bør DU bedrive sightseeing? Det aner jeg ikke, men her er i alle fall et forslag.

Den beste måten å bedrive sightseeing på er ved randomisering uten utvalg. Nå kunne jeg her gjerne ha teoritisert dette i det uendelige – jeg vet jeg ikke er den eneste som tenderer til å henfalle til slik uendelig teoretisering – men jeg velger i dette tilfellet å komme med et konkret, håndgripelig eksempel for å illustrere, belyse og forklare min turisttese.

Men først, litt klassisk kritikk i form av skittkasting: Dette er en mer autentisk fremgangsmåte enn å betale i bøtter og spann for reiseguider som forteller deg hvor du kan finne det ekte, det pitoreske, det uoppdagede, dit hvor ingen andre turister drar – bortsett fra de mange andre som også tilfeldigvis har kjøpt den samme boka.

Jeg har en plan. En bedre plan. Den koster ingenting, det eneste du trenger er et kart slik at du finner veien hjem igjen når føttene blir såre. I tilfellet – kasuset – Berlin vil jeg også anbefale sykkel på det varmeste. Dette kan enten kjøpes billig på loppemarked eller leies for anledningen (sistnevnte hvis du kun er på besøk, eller hvis du avskyr sykler og fenomenet sykling, men er villig til å legge hatet til side for én dag, ikke lenger, kun en eneste dag, men der du suser forbi fotgjengere og biler som sitter fast i trafikkorken, du sykler så vinden rusker deg vennlig i håret, du skuer utover det urbane landskapet, og kjenner sola varme i ansiktet og-...Hvertfall: sykkel kan leies for anledningen). Et snev av retningssans er ingen forutsetning, men det kan heller ikke skade om du skulle være således disponert.

Så hva gjør du? Det hele er såre enkelt: Du velger en tilfeldig retning, en tilfeldig gate å sykle ned, og følger magefølelsen. Du trenger ikke å forholde deg til noe kart – men det kan være en god idé å få med seg gateskiltene, slik at du ved en senere anledning kan komme tilbake dersom dette skulle være ønskelig – du trenger ikke ha en bestemt plan med hensyn til hva du skal se, eller hvor du skal dra.

Det hele er egentlig ganske behagelig, ettersom det for oss i Norge (jajaja, ossinorgevettuserruserru) omtrent alltid er snakk om å komme seg fra A til B – eventuelt fra A, via B, til C. Rasjonelt, trygt og kjedelig. Dog praktisk i hverdagen.

Har du derimot tid – og det har du gjerne i dagens samfunn kun når du er på ferie, om enn da – kan jeg anbefale deg å legge planer til side, og heller drive gatelangs. Det er kanskje ikke like effektivt som å betale for et trangt og ubehagelig plastsete på en to etasjer høy glorete buss fylt til randen av japanske turister med telelinse – der besetningen er tilsvarende glorete, og har dårligere humor enn Vidar Lønn-Arnesen, der sights serveres på løpende bånd, smakløse som en vassen hamburger fra en drive in-sjappe ved motorveien, men som du likevel tar femti bilder av, for likevel i etterkant å kjøpe et ferdig bilde av, som du sender som postkort til venner og familie som materielt bevis for at du er der ute et sted og utvider horisonten din, fordi du opplever noe, noe som ikke finnes der hjemme, men der det du skriver om likevel kun handler om været – men det er mye mer spennende, fordi du ikke vet hva som venter deg. Det må da være bedre enn kun å krysse av på lista at du har vært der og der.

Du kan dermed overraskes såvel som skuffes, men også prosessen i seg selv er verdifull. Hvor ofte kan vi drive planløst rundt til vanlig? Når du først er på ferie: Ta det heller med ro, stress ned, la nygjerrigheten lede veien, og kast deg ut i det ukjente.

Forrige tirsdag var jeg på vei hjem fra Humboldt, og bestemte meg for å ta en annen rute hjemover, og endte egentlig med å velge litt tilfeldige gater, vagt i retning syd. Jeg kom dermed fordi den gamle flyplassen Tempelhof, der jeg stoppet opp for å plukke med meg noen blomster, jeg syklet gjennom en kolonihage, forbi en fotballbane og en enorm butikk der alt kostet én euro, jeg stoppet opp utenfor kneiper med artige navn, jeg så koselige frisørsalonger, minnesmerker, parker, brosteinsgater, uendelig mye sovjetarkitekttur, unger, hunder og kebabsjapper, og ikke minst politisk reklame for det kommende europaparlamentsvalget, samt gamle plakater i anledning fjorårets lokale folkeavstemning vedrørende Tempelhofs fremtidige status (som for øvrig endte med at flyplassen ble stengt i november samme år).

Null stress, kun nysgjerrighet – samt sol i ansiktet og vind i håret.

Herrenes dag

2009-05-21T15:13:00.003+02:00

Hjemme i Norge feires det på denne dag den såkalte himmelspretten. I Tyskland feires det i tillegg at det er farsdag. Og i Berlin?

I Berlin feires det sant og visst på ganske annet vis. I dag er det nemlig Herrentag, det vil si mannedag. Her ville kanskje kritiske røster innvende at enhver dag er mannedag, i det minste hver lørdag, da samtlige t-baner oversvømmes av horder av blåkledde promillehøylytte menn som mer enn gjerne forskyner seg flere ganger ved middagsbordet, menn som skåler og skråler, mennemenn som er på vei til stadion for å se FOTBALLKAMP. ÆEEEOOOOOOO! ÅJÅJÅJ! ...og så videre.

Så hvordan feires så denne herrenes dag? Jo, samtlige t-baner oversvømmes av horder av promillehøylytte menn som mer enn gjerne forskyner seg flere ganger ved middagsbordet, menn som skåler og skråler, mennemenn som snakker om FOTBALL, PUPPER og ØL. ÆEEEOOOOOOO! ÅJÅJÅJ! ...og så videre.

Mer on Herrentag her:
http://de.wikipedia.org/wiki/Vatertag#Deutschland

For dem som ikke behersker det tyske sprog:
http://en.wikipedia.org/wiki/Father%27s_Day#Germany

Til dere der hjemme

2009-05-19T22:23:00.003+02:00

Til alle dere der hjemme som leser til eksamen, og dere som har en deadline hengende over dere - ja, dere ja! Sjekk ut dette:

Hjernedød. Nå.

En lever til besvær

2009-05-05T17:53:00.005+02:00

Reklameskilt observert på t-banen: "Sie trinken mehr Alkohol als Sie eigentlich wollen?"

Ja! Jeg tilstår, jeg innrømmer alt og innser det! Jeg kan ikke huske sist det gikk en halv dag uten at jeg havnet i etanolens sødmefylte favn. Klassisk konform kommunistarkitektur blir med ett groovy, og hverdag et fremmedord. For i Berlin svever du på en sky av konstant promillerus.

Men spør du en tysker om han eller hun nyter alkohol, kan det hende at vedkommende rister på hodet. "Jeg drikker overhodet ikke alkohol." Spør du derimot samme person om hun drikker øl, nikkes det spørrende. "Ja, det er det klart jeg gjør," sier hun, og ser rart på deg, for i Tyskland regnes ikke øl som alkohol, men er derimot en hvilken som helst drikkevare, på linje med melk og juice. Du kunne like gjerne ha spurt henne om himmelen er blå.

Et interessant konsept her i Berlin er den såkalte "Wegbier", som betyr noe sånt som "underveis-øl". Er du på vei til/fra jobb, må gjøre noen ærender, møte et par venner, besøke bestemor eller hva det skal være, ja, da stikker du like så greit innom en kiosk, og plukker med deg en flaske eller to. De mer dannede kjøper kanskje noe lesestoff i tillegg.

Om du i Norge på en hverdag hadde sittet alene på t-banen og drikker, ville de fleste trekke den slutningen at du var en alkoholiker, fnyse, for så å sette seg langt unna. Du ville tiltrekke deg oppmerksomhet, og du ville bli uglesett. I Tyskland, derimot, er dette like oppsiktsvekkende som et par hvite tennissokker (med mindre de er oppi sandalene - oh no! Somebody call the fashion police!).

Både pris og tilgang muliggjør denne normaliseringen av øl. Her ville vinmonopol og egne åpningstider for salg av alkohol i butikk blitt ansett som lettere totalitært. Nei, svært totalitært - og det i et land med...skal vi si erfaring med alternative regimetyper?

Overgang til tyske tilstander ville imidlertid ha kastet Norge ut i anarki og kaos, takket være vårt prisfokus og vår helgefyllmentalitet.

Med andre ord: Det er ikke uproblematisk å være norsk i Berlin. Heldigvis vender jeg nesa mot Oslo til høsten. Hvis jeg fortsatt (har en) lever.

1. mai i Berlin

2009-05-02T13:47:00.004+02:00

Shit! 1. mai i Berlin er en kombinasjon av 17. mai, natten før, Musikkens dag, festival, G8-møte og Ibiza. Og enda så rolig som det var i år - ifølge de innfødte.

Natt til 1. mai var som natt til 17. mai, eller som natt til 1. mai, slik vi kjenner den hjemme i Norge. Bare tusen ganger bedre, selvfølgelig. Festen varte ut i de små timer - men det gjør den jo alltid her i Berlin, så dette var ikke akkurat sensasjonelt. Selve dagen 1. mai var en eneste lang folkefest, alt som kunne krype og gå strømmet ut i Kreuzbergs gater. Atmosfæren var til å ta og kjenne på. Det var som en mer down and dirty versjon av 17. mai. Her ble det grillet, øllet, danset, pratet, appellert og fjaset. Berlin er som en eneste lang festival - dét kan det ikke tviles på.

Dog en eksplisitt politisk festival. Etter å ha løpt rundt i gatene for å suge inn stemingsinntrykk, og etter avslapping i parken ved Marianneplatz, stakk jeg og to nederlenderinner til 18 Uhr-demonstrasjonen (gjett når den begynte). Der var det rap og paroler, bl.a. fra en 84 år gammel kommunist ("Widerstand! Widerstand!" ropte hun, og viftet med det røde flagget), samt en representant for Ökologische Linke (økologisk venstreparti). Bare i Berlin!

Etter parolene begynte selve demonstrasjonen, som gikk på kryss og tvers i Kreuzberg. Ved Görlitzer Bahnhof begynte det å murre, og utallige politibetjenter i fullt "riot gear" (føler at "opprørsuniform" blir litt for tamt) fosset frem mot folkemengden. Steiner og flasker fløy allerede gjennom lufta, så det var på tide å takke for seg og trekke seg tilbake.

Etter en sårt etterlengtet falafel dro vi tilbake til folkefesten, som var i full gang noen kvartaler unna. Gatene var sperret av for trafikk, noe som gjorde at ethvert gatehjørne potensielt kunne benyttes som dansegulv, noe det også følgelig ble. De færreste bevegde seg innendørs, men tok heller med seg pilsen ut (eller kjøpte den sannsynligvis utendørs, det skulle vanskelig gjøres å gå 2 meter uten å komme forbi en ølstand).

Mye dansing senere måtte vi rett og slett kaste inn håndkledet. Berlinerne, derimot, holdt det sannsynligvis gående til langt utpå morgenen. For en dag!

Noen fotografiske inntrykk:
http://www.flickr.com/photos/wunschkind68/sets/72157617499382233/

Jeg er en person som tjener på andres ulykke

2009-04-16T02:15:00.005+02:00

Vi skriver 2009, og det er finanskrisetid. Bankene sliter, bedrifter legges ned, arbeidsplasser forsvinner som dugg for solen, rikssynserne forsøker å snakke med en enda mer alvorlig stemme enn den de vanligvis benytter (ingen forskjell registreres), Keynes er hot, og Friedman er not.

Det er ikke vår! Det er vår... Sola varmer ikke, gatene er grå og kalde, og vinden river og rusker i håret. ”Det kommer til å bli verre før det blir bedre,” understreker rikssynserne, og understreker enkelte ord mer enn andre.

Det har til alle tider eksistert mennesker som har tjent seg rike på andres ulykke. Mennesker som profitterer i nødens time, i uår. Mennesker som ser muligheter. Mennesker som evner å se forbi de enorme menneskelige lidelsene. Mennesker som makter å se forbi katastrofene, nøden, elendigheten og de lange matkøene med utsultede unger – unger som er svake, som sannsynligvis ikke vil overleve, fordi de større barna tar fra dem det lille de skulle klare å få tak i – forbi alt dette, og gjennom til pengene.

Pengene som venter, som simpelthen bare venter på å bli snappet opp som et gatebarn, hvis indre bestanddeler er prima vare tross underernæring og narkotikamisbruk. Slike mennesker (de som tjener på andres ulykke – gatebarn er jo ikke mennesker) tilgis alltid i ettertid, for de hadde kun øyne for pengene...

Jeg er altså et slikt menneske. Et menneske som makter å se forbi all elendigheten, og gjennom til det som virkelig betyr noe: pengene. Når samfunnets vannglass er halvtomt, renner vannet over kanten på mitt – det er nesten for mye for meg. Men bare nesten, så jeg deler ikke.

Og hva har så jeg gjort? Det er som nevnt krisetid – også på individuelt plan. Jeg, for eksempel, mangler møbler. Det er krisetid, men jeg ser muligheter for profitt. Og ser man det: Glad og fornøyd kunne jeg her om dagen plukke med meg en superavansert ergonomivennlig kontorstol fra en bankfilial i sentrum av Berlin som ble stengt grunnet all elendigheten.

Måtte det bare bli verre!

P.S.: Jeg har tidligere skrevet om hvorledes jeg kun manglet en svart stol med høy rygg. Dette er følgelig per dags dato ikke lenger noe hinder. Katter finner man overalt.

Marx gjør comeback til kjip musikk

2009-03-11T00:24:00.009+01:00

Siden sist har jeg kjørt med hest og vogn til illegal fest/festival i et gammelt bryggeri, lidd meg gjennom endeløse minutter i prøverom på enorme second hand-butikker (en skulle ikke tro det, men jeg har aldri hørt så mye dårlig musikk som i Berlins bruktbutikker!), vært på euroshop (alt koster 1 euro), hengt - og harket - med nederlendere, sett plakater der det står "Marx is back!", vært på loppis og på markeder, spist kake, nærmet meg kontinentale drikkevaner, spist fantastisk döner, vært på en bitteliten russisk-tysk kino med et piano i hjørnet, (nesten) vendt meg til det konstante ikke-helt-men-jo-litt-regnvær, lagt meg klokka halv åtte om morgenen, kjøpt en diger plante som nå heter Karl-Heindrich, blitt desillusjonert på kvinnedagen ettersom denne var totalt kuppet av antikrigsbevegelsen, våknet av meg selv klokken seks om morgenen, sunget bursdagssang på norsk høyt alene (jeg var den eneste fra Norge i klasserommet), fått lekser (lekser!), sett en dårlig tysk romantisk komedie (ikke morsom, ikke romantisk, under tvil ufrivillig komisk), blitt bedre i tysk, blitt dårligere i engelsk, og ikke minst skaffet meg en sykkel (sannsynligvis stjålet, men dog billig).

For den fremtidige Berlinerturist:
Neukölln minner på mange måter om Grønland, det sies at det kun bor flere tyrkere i Istanbul, og det er veldig up-and-coming, mange studenter og kunstnere her, så det er veldig mye spennende som foregår her. Det er bl.a. noe som heter 48 Stunden Neukölln, der det er installasjoner, utstillinger, performance, konserter og mye, mye mer!
http://www.48-stunden-neukoelln.de/

Mmmmmm

2009-03-05T13:40:00.002+01:00

Litt småpjusk og trøtt, men hva gjør vel det når man kan nyte morgenkaffen i sola på egen balkong?

Tyskland so far

2009-03-03T12:03:00.001+01:00

Hurra hurra for gode second hand-butikker, bra loppis, søte kafeer, rare ord, döner, mørkt øl, Neukölln, manglende struktur i hverdagen, skomakere, muligheten til å gå ned tilfeldige gater uten mål og mening, street art, brostenslagte gater, balkonger, høyt under taket, billig husleie, syklister og ikke minst sol og vår. Og politikere som setter igang valgkampen med en øl i handa.

Men. Jeg savner norsk røykelovslydighet.

Bolig til salgs: Visning i Det hvite hus

2008-11-12T01:01:00.008+01:00

Washington D.C., USA: Mandag dro påtroppende president Barack Obama og hans kone på visning i Det hvite hus. Det amerikanske boligmarkedet er fortsatt på vei nedover, og skal du selge bolig nå, må du regne med tap. Én ting er sikkert: Finanskrisen har gått hardt utover boligmarkedet.

En av de uheldige som nå har lagt boligen sin ut på markedet er George W. Bush. - Det lønner seg ikke å selge nå, jeg skulle nok ha solgt boligen unna i 2004, men jeg trodde at det ville lønne seg å vente litt til med å selge, forteller George, og vrir seg i hendene. – Både i forhold til boligmarkedet og i forhold til jobben skulle jeg komme til å angre på dette, fortsetter han.

George er likevel optimistisk i forhold til utsiktene for å få solgt. – De sier at attraktive boliger fortsatt går unna, men jeg ser jo at vi har gjort det vanskeligere for oss selv, sukker han.

Skal du derimot kjøpe bolig, kan du gjøre et kupp. Har du egenkapital er det gode tider. Her er det kjøpers marked.

Barack Obama er storfornøyd. – Kan vi kjøpe bolig? Yes, we can! Prisen er ikke noe problem ettersom vi sitter igjen med gode avkastninger fra investeringer over internett, og fordi jeg har arvet penger fra en onkel i Afrika. Og jeg som ikke visste at jeg hadde familie i Nigeria engang!

Men boligmarkedet har stagnert, og aldri har det vært så få kjøpere i forhold til tilbudet. Ettertraktede boliger går imidlertid fortsatt unna, mens resten må ha flere visninger. Ekspertene anbefaler derfor at en venter med å selge boligen sin til prisene stiger igjen, men påpeker at det ikke er alle som kan vente. – Noen må selge nå på grunn av flytting, fordi de for eksempel skal bytte jobb, og det er klart at dette vil medføre tap for selger, sier senior consultant Preben Safebet i DNA Nor.

Til tross for at det er få kjøpere, anser George boligen som svært attraktiv. Han satser derfor knallhardt på én visning, i håp om at boligens symbolverdi skal lokke potensielle kjøpere til å slå til sporenstreks. – Jeg kommer til å ha én visning, med én potensiell kjøper, sier George og slår neven bordet før han fortsetter: – Enten er han med på det, og på lag med oss, eller så er han på lag med terroristene!

Death of a Presidential Campaign

2008-11-05T23:22:00.005+01:00

Alt skjedde så brått – og så var hele det over. I går endte valgkampen med stor V, den vi alle har fulgt med på i skrekkblandet fryd i snart to år. Brutalt ble den så altfor tidlig revet ut av våre armer.

Vi var blitt så vant til dette livet: vi lo, vi gråt, vi diskuterte, vi harselerte. Vi var blitt så vant til denne ganske så utholdelige tilværelsen, til troen på Barack, skuffelsen over John (good guy turned bad guy) og latterliggjøringen av Sarah. Hva skal vi nå ta oss til? Hva skal vi nå fylle de tomme, kalde dagene med?

Vi var blitt kjent med kandidatene, de hadde blitt en del av våre liv (med unntak av Joseph), men like brått som de hadde tatt steget inn i vår tilværelse, like brått stod de igjen utenfor. De vil fortsatt eksistere, men ingen ting vil noen gang bli det samme: det som var skal aldri bli.

Den som venter, venter ikke forgjeves, men noen ganger vil vi aller helst vente så lenge som mulig, vi haler ut tiden, for at øyeblikket vi venter på skal vare så lenge som mulig. Vi ventet, og spenningen var til å ta og føle på – det var den som gjorde det hele verdt det. Det var selve ventingen som var det beste – og det verste. Slik er det gjerne.

Men nå er det hele over. Det er slutt, finito.

Vi vil alltid ha minnene.

Obamarama!

2008-11-05T03:43:00.005+01:00

Obama vinner! Let's roll!

Fun fact: De som mente alder var en viktig faktor stemte overveldende på Obama (basert på tall fra noen av tallene), mens de som ikke mente dette var viktig, stemte på McCain.

Men McCain satset likevel alt på å vinne til siste stund. I sine siste dager prøvde han seg på en velprøvd strategi, tidligere faktisk benyttet av Richard Nixon i 1968:
McCain Refusing To Tell Voters What's In Box Unless Elected

Da er det bare å forberede seg til spekulasjoner rundt hvem som kommer til å stille til valg i 2012!

Gjennomsnittsstilen

2008-10-21T23:32:00.003+02:00

Hallo! Det er som med mote som med musikk. Band som nevner samtidige hypede band som inspirasjonskilder er sjelden noe å satse på, og du får ikke en mer egenartet, individuell, egen stil av å trøkke deg inn i noe som er mindre spennende enn knekkebrød, eller det samme som alle andre går med.

Du bør ikke se til siden, men oppover, når det gjelder inspirasjon. Moteblogger med "vanlige" mennesker er ikke noen spesielt god kilde til inspirasjon. Hvorfor la seg inspirere av main street fashion når du kan la deg inspirere av high street fashion? Gatemote er kult det, men der er jo som regel ikke annet enn side opp og side ned med helt vanlige klær, klær som ikke er noe spesielt, eller som kanskje var litt spennende forrige høst, men som i denne varianten er nedtont til det pregløse.

Det er egentlig ganske interessant at det er nettopp i det individualistisk orienterte samfunn at vi alle streber mot de samme idealene. Vi vil alle være unike, men resultatet blir tilnærmet likhet, fordi vi alle vil være unike på samme måte.

Poenget er nettopp det at vi oversvømmes av det middelmådige, det ufarlige, det konvensjonelle, det som ikke er spesielt spennende, men dermed heller ei utfordrende innen motebildet. En tur på moteblogger ender fort et eneste stort gjesp. Jeg ser stadig vekk spennende antrekk når jeg er ute og går, men det som havner i den gjengse moteblogg er polert, polstret og mønstret på "kvinnen i gata".

Det blir som budskapet i en amerikansk valgkamp der kandidatene fra de to dominerende partiene knives om gjennomsnittsvelgeren i sentrum. Spiselig for enhver - og dermed også helt uten smak.

William Elliott Whitmore: "Let's Call It A Night"

Tromsø 2108

2008-10-06T20:30:00.003+02:00

Kubjelle og karsk er herved anskaffet. Sykt digg at det innen den tid blir sommer-OL isteden.

The Blow: Pardon Me

Norsk slang anno 1952

2008-09-22T10:38:00.003+02:00

Et utdrag fra Det får'n si: Norsk slangordbok (1952).

Kupjolter - melk
Fosterfordrivelse - svart kaffe
Lomma mi ler av deg - pengelens
Stang med ullteppe og påstryk - pølse med lompe
Kålrabigjeng - vegetarianere
Forkjølet speilegg - stekt egg med ikke helt stiv hvitte
Klø-meg-på-ryggen-plate - sentimental sangplate
Trist som søndagen i Skottland - meget kjedelig
Kisteglad - meget glad
Synkopert lydrikdom med messingsmak - jazzmusikk
Mellomting mellom sneball og juletre - ikke se ut i det hele tatt
Ku i havsnød - ille ut
Elte på sjesselongen - hygge seg på sofaen
Ku på linja - forhindring

Jeg er en chips

2008-09-21T19:48:00.003+02:00

Jeg tok testen "Hva slags godteri er du?".
Resultat: "Du kommer ut som... Potetgull."

Javel?

"Sprø er det eneste ordet som passer for deg. Du er ofte litt "most" blant de andre, og det er bra at du har en passe god smak."

A quiz with an attitude!

Prøv du også: Hva slags godteri er du?

Soundtrack: Rar italiensk kassett med sydenserenader.

Savn

2008-09-15T23:21:00.005+02:00

Historien bak en gammel blyant.

The plan for virtually all migrants was to return to their villages. Moola Singh, for example, was only fifteen years old when he came here in 1911. He had recently been married by his father to a young woman, and they had spent only three months together when he left her with his relatives. "You're leaving me here?" she asked him. "Yes," he replied, "my mother is here." "What do I need a mother for? You started love; I need you." Moola promised: "I'll come back in six years." And his young bride countered: "I'll give you three years." (Strangers From a Different Shore: A History of Asian Americans, av Ronald Takaki)

Da jeg leste dette for første gang, før jul i fjor, skrev jeg dette på siden på blyanten min, så jeg kunne lese det hver dag:

You started love
I need you
I'll come back in six years
I'll give you three years

Jeg aner ikke hvorfor, men det rørte ved noe. Det var så trist. Den personlige tragedien, å elske noen for så å måtte se vedkommende dra til andre siden av verden - og dette er på begynnelsen av 1900-tallet - for sannsynligvis aldri å møte ham igjen.

Fant igjen denne blyanten nylig, og det var egentlig litt fint å tenke på det melankolske og triste nå som høsten setter inn.

Nick Drake: Place to Be

Søndagsskole vs. livets skole

2008-08-18T00:50:00.003+02:00

Det står nå helt klart for meg hvorfor det er barn som vanligvis går på søndagsskole.

Barn drikker ikke alkohol.

---

Jeg har aldri konsentrert meg så hardt som i dag for å perle i noe som kan minne vagt om et mønster. Jeg har aldri vært vitne til så dårlig humor: distinksjonen pakistansk mango vs. banan, freaky mobiltriks og long distance call med tre meter lang ledning. Men det var ganske fint, egentlig. Spesielt med perlet elg i solnedgang.

The Shins: "Those to Come"

Vær og singelliv

2008-08-14T03:14:00.006+02:00

Alle henger visst på Yr for tiden. Det er dette som er nettstedet som spiser opp all din fritid, men uten å kaste en skygge av sosialt stigma. Det er helt og holdent akseptabelt å ha et dypt og inderlig ønske om å være løpende oppdatert på hvordan været blir klokka tre uten å måtte kikke ut gjennom vinduet. Yr er dessuten et mye mer åpent og inkluderende nettsted: selv faren min, som aldri lærte seg å sende sms, skriver ut time-for-time-oversikten hver dag.

Været er typisk norsk smalltalk. Det er vel det eneste temaet vi har på dette området. Vi er noen jævler på å snakke vær - lavtrykk, blæst, kuling og luftfuktighet - dette kan vi. Er det for varmt, kan vi snakke om hvor bra det er at vi er nettopp her i Norge ("da sparte vi de pengene det ville kostet oss å reise til Syden!"), men uff så varmt det var her nå! Regner det, kan vi uffe oss over hvor kaldt og guffent det er, og lengte kollektivt etter varmere strøk. Snør det, kan vi klage over piggdekk og glatte veier, samt over den evinnelige kampen mot brøytebilene som måker igjen innkjørselen.

Er været helt vanlig, grått, overskyet, ikke noe spesielt, ikke nevneverdig, derimot, må vi snakke om sport. Det funker sånn delvis, men ikke like bra som med været. Været er limet som holder det norske folket sammen. Værbitte, men fornøyde klamrer vi oss til fjellet. Den geografiske beliggenheten er ypperlig.

Jeg vil således fremme følgende påstand: Dersom det hadde blitt opprettet en online datingtjeneste rundt yr.no, så ville du ikke funnet en eneste gjenlevende singel person i dette langstrakte land.

Og nå, været!

Bon Iver: "Skinny Love"

That's Right!

2008-07-04T11:01:00.003+02:00

Det er sol, sommer, 27 varmegrader og plastic fantastic i dag, og i anledning dette skal jeg til et kjøpesenter utenfor Fredrikstad for å selge rømme. Superundertøy er herved vurdert.

Cut Copy: "Glittering Clouds"

J. D. Salinger + White Stripes = Sant

2008-07-01T15:26:00.003+02:00

Fra J. D. Salingers Catcher in the Rye:

I think I'm going blind
Mother darling, everything's getting so dark in here
Mother darling, give me your hand
Why won't you give me your hand?

Med Jack Whites avslepne stemme og seig bluesrock. Det ville blitt fantastisk. Seriøst og useriøst om hverandre, på flere nivåer.

The White Stripes: "One More Cup of Coffee"

Min karriere som tegneserietegner

2008-06-22T23:46:00.005+02:00

Jeg drømte i sin tid om å lage tegneserier, og var en ihugga stripekonsument - jeg leste alle tegneserier jeg kom over, and then some more. Jeg kom nettopp over noen utkast til noen striper jeg tegna for flere år siden, og takket være moderne teknologi offentliggjøres noen av disse for første gang (klikk på bildene for større versjon).

"One...two...three..four..."
"Aha! I see you. There is no use in hiding behind the bushes."
"I knew it!" (har gjemt seg bak hhv. George W. H. Bush og George W. Bush).

Fra "nuclear weapons" til "weapons of mass destruction".

Kan også brukes til matlaging.

Eldrebølgen

Inspirert av det amerikanske valget 2004. Republikanernes maskot er elefanten, mens demokratene har eselet som maskot.

Et skotsk problem.

Meningen med livet

Lufta som gikk ut

Fotflørting

Man Man: "The Ballad of Butter Beans"

Reklame Schmreklame

2008-06-04T00:06:00.003+02:00

Sicilian landscape - beyond imagination
Denne har vært observert på Oslo Sporveiers vogner i lang tid nå, og det er overdue med en kommentar om dette. Det sicilianske landskapet er altså "beyond imagination" - en betegnelse som skal lokke nordmenn til å dra for å se på øya som er kjent for mafia og unødvendige broer. Men men men: beyond imagination? Altså: Det sicilianske landskapet er ubeskrivelig. Men dette er ikke nødvendigvis positivt, det er simpelthen bare ikke mulig å forestille seg hvordan det er!

Brun & blid
Stor veggposter hvertfall ett sted i Oslo med bilde av en oransje fyr som ser sur ut.

On a side note: Solkrem er dyrt. Årsak: inneholder sikkert gullstøv.

Devendra Banhart: "Lazy Butterfly"

Pulten

2008-05-10T23:52:00.004+02:00

Jeg har det albanske flagget stående på pulten min. Den er dritsvær. Jeg kjøpte den i august, jeg har angret siden mars. Men da var jeg i Beograd, så synet av den provoserte meg ikke. Det jeg så isteden provoserte meg mer. Det jeg ikke så, provoserte meg mindre. Selv om den var enorm.

Av og til føler jeg at livet mitt burde være mer som tetris. Der har alle biter sin plass, og bare du manøvrerer raskt og riktig, så er alles im ordnung. Du vinner, og navnet settes på lista. Utenfor tetrisens verden kommer ikke bitene i firkantede klosser, men er snarere runde, spisse, trekantede og jeg vet ikke hva. De lar seg ikke manøvrere på samme måte, og de kommer ikke i sterke farger. Det er nesten det siste som er verst.

Pulten min er det nærmeste jeg kommer tetris i den virkelige verden, men det hjelper lite når jeg knapt kan rikke på det enorme beistet. Jeg flyttet det en gang til midt i rommet, mot døra, ryddet vekk alt som stod oppå den, og stilte opp to små flagg på hver side. Det eneste jeg manglet var en katt, en ond plan, og en svart skinnstol med høy rygg av tilsvarende størrelse som pulten.

The end.

P.S.: Vaffeltetris.

Low: "Dust on the Window"

Døden på Oslo Sporveier

2008-01-25T00:12:00.000+01:00

Sønn til mor: "Hva er poking?"

Mor: "Du vet hva Facebook er for noe, ikke sant? Ja, poking er når du-..."

Nei, nei, nei. Du må ikke fortelle barn om slike ting! Skjønner du ikke hva slags skade du kan forårsake? Hva slags foreldre er det som gjør noe slikt? Da er det bedre å leie femåringen der du småløper over veien på rød mann (noe jeg forsåvidt opplevde samme dag) en vinterkveld midt på Grønland.

Opplysning er tilnærmet lik oppmuntring. Det vet jo "alle". Det er en grunn til at ingen lærer om sex i USA. Which works great! Right?

Pævk mæ i rævva.

Woelv: "Tout Seul Dans La Forêt En Plein Jour"

Dagens test/innfall

2008-01-22T18:59:00.000+01:00

BRUNOST.

Brunost med gulost
Jeg hadde store forventninger til dette, men de ble absolutt ikke innfridd. Dette smakte enten det ene eller det andre, alt etter hva som var nærmest smaksløkene. Dessuten var ettersmaken uggen. Neste gang prøver jeg med en annen gulost enn ridderost.
Terningkast: 2

Brunost med brødskive
En klassiker på frokostbordet!
Terningkast: 5 (6 v/nybakt brød)

Brunost med vaffel
Fantastisk fantastisk.
Terningkast: 6

Brunost med pannekake
En skulle forvente at dette skulle funke nesten like bra som med vaffel, men det gjør det ikke. Spesielt ikke med en kald pannekake. Det er fôr, intet mer.
Terningkast: 3

Brunost med ingenting
Mauling er en særdeles avhengighetsskapende fritidssysle, og her funker det ganske bra, såfremt man vet å slutte i tide. Noe man som oftest ikke klarer.
Terningkast: 5 (4 etter større mengder?)

Brunost med skogsbæryoghurt
Dette var friskt og godt, bør prøves! Vel og merke i små doser.
Terningkast: 4

Brunost med ekstremkrydret tomatløkpølsesuppe
Det beste fra begge verdener? To ulike smaker som går fint sammen. Strong 'n sweet er det nye søtsur. Men egentlig smakte det mest sterkt.
Terningkast: 3

Thinguma*jigSaw: "(awakeinwhitechapel) pt. 2 - serpentsapple"

Emo på Mono

2008-01-18T01:09:00.000+01:00

For å gjøre en kort historie lang: Under Øyafestivalen i fjor sommer stakk jeg innom Mono en kveld. Jeg dro ikke tomhendt hjem, for å si det sånn! Neste morgen fant jeg nemlig dette i veska mi.

The Yardbirds: "I Wish You Would"

Sovjetkaos på dansegulvet

2008-01-18T00:52:00.000+01:00

Eller dansesovjeter på kaosgulvet.

Lady Moscow inntok dansegulvet på Café Kaos i Oslo, og stemninga var ikke til å ta og føle på, for det var det ikke plass til. Dansing ble det likevel, og denne stod selvfølgelig i stil til musikken - Balkan møter Sovjet møter norsk ungdom på speed.

Joan As Policewoman: "We Don't Own It"

Summen av ulykke

2007-05-14T18:48:00.000+02:00

Å miste Red Bull'en i gulvet på biblioteket.

Av dette kan det trekkes følgende logiske slutninger:
1) Det strengt tatt livsnødvendig koffeinkonsumet må avventes inntil videre.
2) Ingenting blir gjort. (Rettelse: ingenting konstruktivt blir gjort)
3) Bokmerker i pannen kan forekomme.

P.S.: Hvis eksamen er en sosial konstruksjon, betyr det at jeg kan slippe å lese?

The Doors: "People Are Strange"

Amerikanere er gale

2007-05-11T20:27:00.000+02:00

Amerikanere har ikke noen døgnrytme. De sitter oppe hele natta for å studere. I ni-tida, derimot, var det relativt tomt. Da jeg dro hjem i ett-tida var det fortsatt stappfullt på biblioteket, som i anledning eksamenshælvete er døgnåpent. Men de går kledd mer som om de straks skulle vende nesa i retning treningssenteret eller i retning senga. Dette gjelder ikke bare for eksamenstida.

Da jeg kom hjem var naboen i full gang med å øve inn en Celine Dion-sang, og hun jeg bor med hadde skrevet latinske betegnelser hentet fra biologiens verden over hele dusjveggen.

De snakker konstant i mobiltelefon.

Fjortissfylla holdes gående langt inn i 20-årene pga 21 års aldersgrense på alkohol.

De snakker om mat hele tiden.

De spiser enten junk, eller omtrent ikke i det hele tatt.

Stereotypisering? Aldrihørtom.

Scissors for Lefty: "Lay Down Your Weapons"

What a Beautiful World

2007-03-15T20:57:00.000+01:00

Aftenposten kunne i går fortelle at en mann har tilstått å stå bak blant annet angrepene 11. september. Jeg synes det er meget kritikkverdig at artikkelen ikke nevner noe om hva som faktisk forgår under disse "avhørene" på Guantanamo og på CIAs hemmelige fengsler rundt omkring i verden, at informasjon frembringes ved hjelp av tortur. Deler av det er per definisjon (Pentagons definisjon) ikke tortur: psykisk tortur, som bl.a. den brutale ydmykelsen fangene på Abu Ghraib ble utsatt for. Ydmykelse er ikke tortur, hetes det. Tenk på bildene derfra. Fravær av fysiske sår betyr ikke nødvendigvis fravær av tortur. Informasjon frembringet under tortur er dessuten lite pålitelig, da man vil tilstå hva som helst under tortur.

David Bowie: "Oh! You Pretty Things"

Et liv i boblen

2007-03-07T05:28:00.000+01:00

Var akkurat på møte med Campaign to End the Death Penalty, og i dag hadde vi en speaker - niesen til en som er på death row. Virkelig sterkt å høre henne fortelle om de grove urettferdighetene som gjennomsyret rettsaken, og sjokkerte da hun kunne berette at hun, som familiemedlem av en på death row, blir diskriminert. Hun hadde møtt en mor hvis datter hadde blitt myrdet, som mente at morderen fortjente å dø. I overført betydning (siden dette var en annen sak, ikke onkelen hennes det gjaldt), ønsket moren å se vår speaker sin onkel dø. Men vår speaker ønsket ikke at denne kvinnens datter skulle dø. Fortalte om opplevelsen av å ha en slektning på death row. Viser hvordan det rammer familiemedlemmer av de dømte. Og viser virkelig hvordan dødsstraff underminerer menneskeverd.

Hun hadde all sympati for ofres etterlatte, og om hun selv kunne hindre et mord, så ville hun gjort alt hun kunne for å forhindre det, men i motsetning til mord (der man ikke vet når det kan skje, hvem det kan ramme, eller hvem som kan utføre det), vet man ved henrettelser tid og sted, og hvem som skal gjøre det (implisitt: planlagt og offentlig kjent mord).

Det er lett å si at man er "busy", har annet å gjøre, slikt å føre, men her er det snakk om liv og død. Det er snakk om et menneskeliv. Er det for mye å forvente at man prioriterer å bidra for å redde et menneskeliv, fremfor å se siste episode av en eller annen tv-serie? Hva slags samfunn er det vi får når folk ikke bryr seg om hva som skjer rundt dem? Når mer tid brukes på å følge med på Lost, Paris Hilton og Tippeligaen enn på å gjøre verden til et bedre sted? Hvordan kan vi leve med oss selv når vi så godt vet at mennesker i andre deler av verden, i vår egen del av verden og i vårt eget samfunn blir gjort til gjenstand for grov urettferdighet. Er det lettere å la være å tenke på det, å trekke et glemselens slør over alt det vonde her i verden? Er det virkelig løsningen? Skal vi sløves ned, ignorante om hva som skjer her i verden, så lenge vi kan underholdes, så lenge noe lystig kan holde på oppmerksomheten vår lenge nok til at vi glemmer, glemmer, glemmer alt som er trist, fælt, ubehagelig; så lenge vi lulles inn i et behagelig bevisst koma der vi ikke trenger å se utenfor vår egen lille sfære, der all konversasjon skal dreies rundt det lette, det behagelige, det lystige. Kan vi leve med oss selv i en slik boble?

Hva om noen i din familie, eller noen du kjente, ble dømt til døden? Hva om du hadde måttet gå rundt vel vitende om at en som stod deg nær kunne tas av dage, på et kjent tidspunkt? Av staten, og det med hensikt. Hva ville du følt dersom du visste at noen du holdt av skulle dø på et fastsatt tidspunkt? En spesifikk dato. Et bestemt klokkeslett. Ville du da kunne fortsette som normalt i mellomtiden?

Du må ikke sove! Må du kastes inn i virkeligheten gjennom stadig mer brutale kalddusjer i form av sjokk, for å realisere hva som faktisk foregår her i verden? Når skal boblen sprekke?

Først & Først

2007-02-25T05:47:00.000+01:00

I går var det første gang to ganger. Første jordskjelv (som jeg har merket), og første tur på homsepub i Castro. Det medfører imidlertid ikke riktighet å hevde at det er noen sammenheng mellom de to.

For å si det sånn!

2007-02-23T07:28:00.000+01:00

Du vet du er i Berkeley når biblioteket stenger samtidig som utestedene.

Dette er da 2 AM. Noen utesteder stenger halv to, så teoretisk sett kan du få lest en halvtime før du kaller det en dag. Eventuelt natt.

Hot Chip: "Over & Over"

Some Like It Rough

2007-02-16T23:37:00.000+01:00

Hvor rough bør et rough draft være? Føler at jeg liker det rough. Hvertfall nå som jeg sitter INNE når det er sol, varmt, skyfri himmel og utepils tilgjengelig i umiddelbar nærhet.

Strokes: "15 Minutes"

Evian baklengs

2007-02-16T09:08:00.000+01:00

...er naive. Tilfeldig? Neppe.

Republikansk massesuggesjon

2007-02-12T00:18:00.000+01:00

I helgen deltok jeg på CRP (California Republican Party) Spring Convention, som ble holdt i Sacramento (Californias hovedstad). Jeg tar nemlig et fag der vi skulle studere en gruppe (gjennom deltakende observasjon), så joina Berkeley College Republicans.

Dette medførte at jeg måtte droppe Amnesty International, siden de to gruppene hadde sine ukentlige møter på samme tidspunkt. Etter å ha vært borte fra AI en uke, møtte jeg en av lederne, som gjenkjente meg, og da måtte jeg jo forklare at jeg ikke kunne være med i AI lenger pga hadde en annen gruppe hvis møte var samme tid. Hvilken gruppe, lurte hun på, og så ganske rart på meg da jeg svarte. Men så er avstanden mellom AI og BCR relativt stor.

Men hvertfall. CPR..æh CRP Convention. Lite slår å se en 40-50 år gammel full republikaner som synger karaoke - "Like a Virgin" av Madonna!

Schwartzenegger var der, men så ham ikke. Giuliani (tidligere borgermester i NY, presidentkandidat) var der òg, og både tok og hørte på ham. Det vil si, håndhilste og hørte en tale. Vi (volunteers - BCR og en haug andre collegerepublikanere) skulle fronte Giuliani, så fikk "I <3 Rudy"-t-shorter a la "I <3 NY", fikk peptalk slik at alle ble fyra opp (omtrent som på fotballkamp, skulle rope "Rudy! Rudy!"), og så marsjerte vi inn i hallen, forbi tv-kameraer, til "Rudy Can't Fail" av the Clash! Vi snakker politisk massesuggesjon i praksis.

Hotellet ble betalt av en fyr som stilte som Vice Chairman for CRP, en Tom Del Beccaro. Til gjengjeld bedrev vi kampanjevirksomhet for ham. En annen fyr som instruerte oss i dette fortalte at han hadde vært på Berkeley i '68-'69. Han spurte oss om vi visste når det første studentopprøret der hadde vært (det gjorde vi ikke), og kunne fortelle at dette hadde vært i 1917, da amerikanske styresmakter hadde villet kaste ut "kommunister". Dette hadde Berkeley-studentene protestert mot. Så de har, ifølge instruktøren, lange tradisjoner for å være kommunister på Berkeley.

La merke til at de andre i BCR ble ganske satt ut av dette (selv om det bare skulle mangle). BCR-medlemmer er nemlig, som andre Berkeley-studenter, ganske så lojale til skolen (Go Bears!), og BCR er meget stolte over å være en av de største collegeorganisasjonene til CRP - og det på Berkeley!

Etter en lang dag med campaigning - som på tv, med røde og blå skilt, banner og flyers etc. - hadde de ulike Vice Chairman-kandidatene såkalte "hospitaily suites", dvs fester. Del Beccaro tilbød gratis is (som i og for seg var veldig god). Motkandidaten, også en Tom - Tom Bordonaro, som satt i rullestol, og hadde wheels on fire chariot-rullestol på sitt reklameskilt! - hadde imidlertid bar (delte ut drinkbonger), kaker og karaoke, så det var det ikke engang et spørsmål om hvor vi ville være. Utrolig morsomt da kona til Tom (den Tom'en vi ikke støttet, men som de fleste av oss endte med å ville ha støttet pga virket MYE mer sympatisk) kom forbi opptil flere ganger, og takket oss for at vi hadde støtte mannen hennes (men det hadde vi jo ikke), ga oss flere drinkbonger. Vi kunne i det minste si "Go Tom", for det passet jo uansett. Imidlertid vant "vår" Tom neste dag, men det fikk de færreste i BCR med seg, fordi hadde lagt oss så...tidlig! Lørdag morgen spiste vi frokost på Dennis' klokka fem før vi la oss. Skulle egentlig opp sju, men det skjedde jo ikke. Røde øyne så det holdt søndag morgen!

Begivenhetsrik helg i alle fall! Ikke hver dag man har muligheten til å feste med republikanere. Og veldig interessant å se ting fra et ganske så annerledes perspektiv enn det jeg er vant med.

The Shins: "Pink Bullets"

Djupe ord

2007-02-08T03:08:00.000+01:00

Fra pressemelding fra Kunnskapsdepartementet:
"Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet vil sammen bidra til at utgraving av skjeletter av rovøgler på Svalbard kan fortsette i 2007. - Utgravingen og forskningsformidlingen av dette prosjektet kan bidra til at flere barn og unge velger realfag, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal."

Bare så det er sagt. Vi gidder bare å støtte forskning hvis det kan få flere til å søke realfag, altså. Fokus, folkens!

Devendra Banhart: "Cripple Crow"

Dama Devendra

2007-02-08T02:38:00.000+01:00

Jeg har nettopp fått et lite sjokk. Har hørt og lest litt her og der om Devendra Banhart de siste årene, og har hatt en sang jeg har lyttet til innimellom (på spansk). Så fikk jeg endelig hørt på et album jeg kopierte inn på dataen for en stund siden. Da kom det opp et bilde av en mann på Last.FM. HÆ? Jeg trodde Devandra var en dame! Det var hun - jeg mener han - tydeligvis ikke. Så vet jeg det.

Devendra Banhart: "Long Haired Child"

Berkeleys korporative kanal - komparativt sett

2007-02-08T01:46:00.000+01:00

UC Berkeley har, historisk sett, spilt en viktig rolle for grasrotbevegelser og studentopprør på 60- og 70-tallet. Aksjonskanalen (tidligere kjent som den irreguære kanal, men befinner seg i dag med et mer politisk korrekt navn) stod sterkt, og studenter organiserte seg (jf. den korporative kanal, organisasjonskanalen). Free Speech Movement ble grunnlagt på Berkeley, og studenter her kjempet for ytringsfrihet og deltok aktivt i borgerrettighetsbevegelsen.

Etter å ha deltatt på møter i ulike organisasjoner her, kan jeg konstantere at - med visse unntak (asiatisk-amerikanske organisasjoner, studentradioen, fraternities/sororities) - kontrasten til Organisasjonslandet Norge er relativt drastisk.

For eksempel. På møtet til Amnesty Internationals møter var vi kanskje KANSKJE femten stykker. Tilsvarende på Social Change. På møtet til Campaign to End the Death Penalty var vi fire (en del kunne visstnok ikke komme, men likevel). På møtet til studentradioen var vi langt flere. På møtet til Berkeley College Republicans var vi MANGE. Møtene til diverse asiatisk-amerikanske foreninger holdes i forelesningssaler, ikke i vanlige klasserom. Det sier vel sitt. Her skal det noteres at om lag 40% av studentene ved UCB har asiatisk bakgrunn. Men likevel. Det virker som om studentmenneskerettighetsorganisasjoner (pust!) i Norge er både større og langt bedre organisert.

Et annet interessant element: Campaign to End the Death Penalty hadde fem standardargumenter vedrørende hvorfor dødsstraffen burde avskaffes:

1. The death penalty is racist.
2. The death penalty punishes the poor.
3. The death penalty condemns the innocent to die.
4. The death penalty is not a deterent to violent crime.
5. The death penalty is "cruel and unusual punishment."

(http://nodeathpenalty.org/content/page.php?cat_id=1)

I Norge er det vanligste argumentet at det er i strid med menneskerettighetene. Jeg nevnte dette med menneskerettigheter til hun jeg snakket med, og fikk som svar at det falt inn under argument nr. 5. Interessant sett i sammenheng med den gjengse oppfatningen av FN og det internasjonale samfunn i Amerika. Grunnloven kommer først. Selv der den kun er implisitt.

Avslutningsvis kan det nevnes at når folk snakker om Free Speech på campus i dag, så mener de som oftest kafeen med samme navn. Politikk har blitt kaffe.

Deerhoof: "Kidz Are So Small"

Utdrag:
If I were man
And you a dog
I throw a stick for you

If I were dog
And you a man
I throw a bit for you

Gi oss i dag vårt daglige brød

2007-02-03T22:31:00.000+01:00

I går var jeg på middag hos den norske sjømannskirken (de arrangerte en greie for studenter). Med solo og kjøttkaker. Norsk! Men kanskje ikke helt min type arrangement? Vi fikk nametags da vi kom. De snakket om at amerikanere snakket så mye, at en del nordmenn savnet stillhet. Og så sang de/vi. En gla'sang om nordmenn og sjømannskirker og vafler i utlandet. Til melodien av Y.M.C.A. Men med egne bevegelser til refrenget. Minnet litt om konfirmasjonsundervisningen (der vi gjorde bevegelser til en sang som gikk ca slik: "put your hand in the hand of Jesus" etc). Og en annen sang der omkvedet lød slik: "Det er god å være stille/og vente på hjelp fra Herren." Med stor H. Men maten var veldig god.

Etter maten (etterfulgt av "stillestund," dvs hurtiggudstjeneste) var det et par taler, som kan sammenfattes slik: en norsk studentprest og hans familie reiser mye rundt i USA, og kona misliker å bli kalt prestefrue, men hun reiser mye hun òg. Nevnte jeg at de reiste mye? For det gjorde de. Rundt i USA. Reiste, altså.

Men hvertfall. Etterpå skulle vi ut. Imidlertid ble det så mye logistikk at vi mistet halvparten, og vi endte opp på et sted som het Impala på North Beach (et område jeg forøvring har eiet i San Franciscopoly) der det viste seg å være en del av jobben for de kvinnelige bartenderne å danse på bardisken i hotpants sånn innimellom... Noen av oss dro etter ikke så altfor lenge, for å si det sånn!

Var forresten innom en platebutikk i Valencia Street som het Aquarious. Mye bra musikk der! Kjøpte en svensk cd (av og på svensk) med en som heter (evt het? innspillingen er tross alt fra 1969) Pugh Rogefeldt. "Ja, Dä Ä Dä!"

Apropos noe helt annet:

T-banesystemet her heter BART. Bart!

Høy luftfuktighet på rommet mitt, håndklærne tørker aldri, og litt bekymra for klær og bøker sånn på sikt.

Har gått i gang med å dekorere den kjipe, hvite veggen med plakater (på en av dem står det: "Is your washroom breeding Bolsheviks?" - hvor genialt er ikke det? Er opptrykk av en reklameplakat fra mellomkrigstiden, tror jeg), avisutklipp og flyers. Så snart jeg får kjøpt meg digitalkamera skal jeg legge ut bilder.

Vesken min (Gola-vesken!) ble stjålet i forigårs. Mistet ny, dyr mobil, husnøkler, førerkort og ymse treningskort etc. Og jakke og genser. Stod utenfor puben ved stengetid i t-shorte (det er IKKE varmt her om natten), og var ganske oppgitt. Heldigvis hadde jeg ikke med meg noen bankkort. Objektivt sett var det ikke noe poeng å stjele den, for det var ikke så mye verdisaker som sådan, for hadde bare 10-15 dollar - og mobil og førerkort da. Så tipper den eller de (jævlene!) som tok veska bare har kastet resten. Hvor bortkastet er ikke det?!

Til slutt: brødet her er håpløst. Bare myke, fluffy, squishy greier. Skal kjøpe SVART, TYSK og KOMPAKT brød i dag.

Fursaxa: "Poppy Opera"

The Boy Least Likely to synger om SF!!

2007-01-30T06:16:00.000+01:00

I'd love to go to San Francisco,
But I'm too afraid to fly.
I can't help it, I see spiders
When I close my eyes

The Boy Least Likely to er essensen av søtt! I det minste på overflaten. Men det er jo det ytre som teller. Eller? Egentlig ikke, men det rimte i hvertfall.

Ting amerikanere sier OFTE (utenom "like" og "kinda"):
Oh really? (ikke den sarkastiske varianten)
Oh wow

Har fått field assignment å studere en gruppe gjennom deltakende observasjon, men hvorfor - but why?! - har samtlige grupper møte på torsdager? Passer ekstremt dårlig. Spesielt siden første rapport skal leveres på onsdag. Hadde vært kult å studere GOP - eller kanskje en "pro-life"-organisasjon.

Amerikabrev I: Amerika for mine føtter

2007-01-28T09:31:00.000+01:00

Jeg hadde egentlig tenkt å begynne med "det var en gang en jente som dro til Amerika for å spise seg feit," men så ble det egentlig mer stress, enda mer trasking, tidlige kvelder (pga jetlag) og egentlig relativt lite mat (ikke-eksisterende matbutikker, og ellers går det mest i fastfood eller muffins - ikke akkurat frokostvennlig). Hvertfall. Her kan det nevnes at jeg bare har spist én hamburger her foreløpig - det går egentlig mest i asiatisk mat faktisk!

Reisen til Amerika var ikke spesielt festlig: her var LANGE sikkerhetskøer (i flertall, ja), henting av bagasje for å bære den omtrent 200m til recheck, og en tidsklemme Stoltenberg ville vært stolt av (no pun intended). Jeg ble dessuten truet med å bli tatt med på et kontor for å vente i omtrent 3 timer og bli avhørt fordi jeg manglet en signatur på et av papirene (en signatur jeg i ettertid, på orienteringsmøtet, fikk vite at ikke var nødvendig). Det første flyet var forsinket, og med lange køer i tillegg rakk jeg akkurat å komme til recheck point innen flyet videre skulle ta av, men heldigvis var også dette flyet forsinket, men ikke mer enn at jeg ti gates unna fikk beskjed om at gate'n jeg skulle på nå var stengt. Ingenting er som flyplassløping - med gitarkoffert. Rakk det heldigvis, og det skulle vise seg å ta temmelig lang tid før flyet faktisk lettet.

Og mens jeg ventet: Alt er større i Amerika - også menneskene. Fikk for alvor inntrykk av dette da jeg forsøkte å skvise meg ned i den halvparten av setet mitt som ikke var tatt av sidemannen. Tilsvarende i setet på andre side kort etter. Strålende. Etter ti timers reise, og 6-7 timer foran meg på nok et fly, ble jeg temmelig lettet da jeg ble tilbudt et annet sete av en flyvertinne.

"Amerikanske fly bruker i år over 1,3 milliarder liter mer bensin enn for ti år siden - som en direkte følge av at passasjerene har blitt tyngre." - DN, oktober '06

Reisetips: Ikke mellomland. Om det ikke kan unngås, gjør det i så fall i Europa. Ikke USA. Og i hvertfall ikke i New York!

Møtte en annen nordmann på flyplassen i San Francisco (bagasjen vår kom med neste fly..), og det viste seg at han skulle begynne på det samme som meg. Verden er ikke stor! Vi var begge litt usikre på hvor vi skulle gå for å komme oss til Berkeley, så spurte en dame om veien, og hun ble etter hvert så bekymra (det nærmet seg midnatt, han hadde
ikke noe hotell, jeg var usikker på hvor hostellet mitt var, taxi-sjåføren vi spurte, da vi gikk av t-banen, fortalte meg at adressen jeg hadde fått ikke eksisterte), så det hele endte med at vi overnattet hos denne damen, som var en hollansk engelsklærer som tidligere hadde undervist på UC Berkeley, men en fremmed like fullt. Det viste seg imidlertid i ettertid at det fantes to gater med samme navn - en i Oakland og en i Berkeley, så fant frem til sistnevnte dagen etter.

Forrige uke satt jeg på kafé for å bruke internett (for å finne bolig), og merket meg at diskusjonen ved bordet ved siden av gikk i Borat. Det er ikke SÅ annerledes å være i Amerika. Nå er ikke Berkeley akkurat erketypisk amerikansk (snarere motsatt), men likevel spennende å være her. Spesielt siden nesten alle (relativt sett, i det minste) butikkene her er independent, m.a.o. ikke kjeder, så er en haug utrolig kule plate- og klesbutikker her! I tillegg føles det ganske spesielt å sitte på f. eks. Free Speech Movement Café, og tenke over alt som faktisk har funnet sted på campus. Imidlertid er det utrolig trist hvor mange uteliggere det er her. De er dessuten ekstremt synlige, i motsetning til f. eks. London. Og når jeg sier (eller skriver) ekstremt synlig, mener jeg nettopp det. Går du ned hovedgaten (Shattuck Avenue) ligger det en person i omtrent hver inngangsportal
til de ulike butikkene...

Og siden jeg vet nordmenn er så opptatt av været (spesielt pappa): det har faktisk vært ganske kaldt her, omtrent 5-6 grader, og det blåste ganske mye den første uka. Første dagen, derimot, var det så varmt at vi kunne gå rundt i t-shorte! Nå er temperaturen mer normal igjen, og da det kun har regnet to ganger siden jeg kom hit, i tillegg til at det er sol og skyfri himmel hver dag, er det ganske digg. Er ikke mye vinter her hvertfall!

Ellers fant jeg et sted å bo etter ca en uke. Bor sammen med tre asiatisk-amerikanske jenter som også går på Berkeley. Det eneste er at jeg får litt dårlig samvittighet når jeg kommer sent/veldig tidlig hjem (deler soverom).

Tar følgende fag:
Comparative Perspectives on European and American Societies
Sociology of Religion
Introduction to Sociology (kjekt å ha siden jeg ikke har tatt noe
sosiologi før - bortsett fra litt i ex.fac.)

Jeg har tatt meg et par turer til San Francisco, men har egentlig ikke fått bedrevet så mye sightseeing ennå. Men har i det minste vært innom Castro, Chinatown, Nob Hill og Haight-Ashbury. Ganske morsomt å se stedene jeg har eid i San Franciscopoly (SF-versjon av monopol som moren min kjøpte da jeg var liten). Har planer om å investere i et digitalkamera etter hvert, men foreløpig har jeg da altså ikke fått tatt noen bilder.

P.S.: Skrev egentlig på dette litt sånn innimellom, så er nok derfor det ble ganske uoversiktlig og kaotisk.

Julemusikk

2006-12-30T23:04:00.000+01:00

Rudolf, the red-nosed... Det hele overdøves brått av den metalliske lyden borret lager der det graver seg stadig dypere ned i tanngarden. Kvinnen med de hvite hanskene bøyer seg ned over meg, konsentrert, og spør nonsjalant hva jeg skal i julen. Et "påh hyddha" kommer såvidt frem forbi de tjue bomullsdottene jeg har fått stappet i kjeften. "Så koselig." Hun smiler, skrur opp volumet, og setter igang borret igjen.

fØrjULstId

2006-12-27T22:06:00.000+01:00

1) Eksamen
2) Forfall
3) Reparere preparere (sabotere?)

Björn Sundquist i Ibsen-drama! Faen i hælvete, har du glømt kjøreboka?!
Avec Henrik
Sans Nordlandsdialekt
(jeg sa det på fransk!)

MER Jon Stewart

2006-12-20T21:34:00.000+01:00

Morsomt morsomt!

Jon Stewart @ Crossfire

2006-12-20T21:27:00.000+01:00

I've Been YouTubed

2006-12-18T00:35:00.000+01:00

Fine minnene!

Minne fra årets Wireless:
Brendan Benson fra Raconteurs luktet lunta (eller gresset) kort tid etter de kom på scenen. "Hehe, what's going on down there? ... That can't be healthy."

How Sweet It Is

2006-12-17T18:45:00.000+01:00

Tok meg selv i å tenke "hvilken dag er det i dag?"

ELSKER at det er ferie.

Cassettes Won't Listen: "Lunch for Breakfast"

8. januar 2007

2006-12-16T18:31:00.000+01:00

...emigrerer jeg til statene. California, baby!

Ratatat: "Breaking Away"

Humor in the Morning

2006-12-11T23:47:00.000+01:00

Aftenposten har visstnok skrevet den årlige artikkelen om mandariner vs. klementiner: det vi som regel kjøper er klementiner.

En av leserne engasjerte seg:

"Jeg starter min egen uvæpnede revousjon og går fra å omtale klementiner (som jeg har omtalt det som i 15 år) til å si MANDARIN. MANDARIN MANDARIN. Hørere dere Bama, Newswire og journalisten! Mandarin! ha ha."

Føler denne passer bra (og Msk) her:

The Strokes: "Trying Your Luck"

Yes/No

2006-12-11T20:57:00.000+01:00

Jeg skal emigrere til statene til våren, nærmere bestemt Berkeley, San Francisco, nærmere bestemt i begynnelsen av januar. Til det trengs visum. For å få visum må jeg gjennom Et Lite Stykke Byråkrati, og svare på klassiske spørsmål som:

"Do you seek to enter the United States to engage in export control violations, subversive or terrorist activities, or any other unlawful purpose? Are you a member or representative of a terrorist organization as currently designated by the U.S. Secretary of State? Have you ever participated in persecutions directed by the Nazi government of Germany; or have you ever participated in genocide?"

I tilfelle man skulle vegre seg for å svare, blir man forsikret om at "While a YES answer does not automatically signify ineligibility for a visa, if you answered YES you may be required to personally appear before a consular officer."

I så fall antar jeg det anbefales å la bil og ryggsekk stå igjen hjemme.

Elliott Smith: "Independence Day"

Distrahert

2006-12-06T22:11:00.000+01:00

...og frustrert. Timingen er ikke akkurat perfect. Det er heller ikke mulighetene. Det ser temmelig Pareto-suboptimalt ut, for å si det slik. En million sider (minst!) igjen å lese, og en million timer for få til å forberede seg på. Spesielt ikke med distraksjoner. Generell desperasjon, hjertebank og melankoli på ein einaste gong. Litt som kinderegg, bare med høyere risiko.

Antony & the Johnsons: "You Are My Sister"

But why?

2006-12-04T18:08:00.000+01:00

HVORFOR er det sånn at når JEG skal på utveksling, så skal en haug bra band/artister spille nettopp i NORGE?!

Som:
Wolfmother
Bloc Party (men de har jeg sett, så er ikke så farlig)
120 Days og Serena Maneesh (ok, ikke SÅ tilfeldig)

Ok, kanskje det ikke var så ille likevel? Yesbutnobutyesbutno...but yes?

EGENTLIG bare et påskudd for å slippe unna blablablapensum. And there you have it.

Det er fransk

2006-11-27T23:00:00.000+01:00

Det er slick, det er sommer, det er smooth og det er fransk.

Men jeg skjønner ikke noe av det. Bole wo ko sheh anyone?

Hocus Pocus: "J'aimerais"

Oh Sandy

2006-11-23T23:38:00.000+01:00

"Need to see you Sandy,
Delmar said this site is just incredible:

now Brandi Medina own demitting Sandy lamplight
do, they gadwall coltish own do carpentry
Sandy they do blustery and was blustery
ballyhoo and insoluble."

Ingenting er som dagens ufrivillig komiske spammail!

Nytt i dag: t-shorte (finefin) og tunika (uvisst) og sokker et cetera (boooring).

Og: Jeg har fine øyne. Men det var fordi de ikke hadde blitt herpa av linsebruk, så var ikke egentlig noe kompliment fra hun på Brilleland. Bare positiv status quo. Men det er forsåvidt bra det.

Kassamannen på Bunnpris: "Har Cola begynt å lage vesker òg nå?"
1) Det var Gola GGGGGola
2) Var dette et forsøk på å starte en samtale?
3) Oh well

Og #2: Hvorfor forventes det alltid at man har pengene klart allerede før man vet hvor mye det man skal kjøpe koster? Stress!

Og #3: Satt på Master-lesesalen på SV i dag, og bråkte masse :D

Graham Coxon: "You & I"

Heftig og lite begeistret

2006-11-23T00:49:00.000+01:00

Fikk en brosjyre om EU av pappa i dag. "Informasjon" fra Nei til EU. Med argumenter både for og mot. Eller rettere sagt: for? og MOT! (Dette er ingen overdrivelse, det stod faktisk "Ja?" og "Nei!", i tillegg til en betydelig skjevfordeling mht. plass de ulike argumentene fikk.) Annet var kanskje ikke å forvente fra hold som mener at vetoretten er viable solution. Det like sannsynlig at en FrP-regjering ville klare å overkjøre BYRÅKRATIET og bruke hele oljefondet - jeg mener Statens pensjonsfond. Utland - på motorvei. Nei, det er faktisk MINDRE sannsynlig. Selv om det ikke er bare bare å face Byråkratiet.

For øvrig:
1) Jeg har nok å lese langt ut i 2013 allerede
2) Den brosjyren var like fair and balanced som Fox News

Det ble heftig debatt i heimen i alle fall. Engasjement er tydeligvis best når det er enighet. Synes i alle fall at det er synd at det på begge sider i den norske EU-debatten er såpass mange misforståelser, godt hjulpet frem av halvsannheter. Halvsannheter er kanskje intuitivt bedre enn løgner, men det er mye lettere å se det som er direkte feil, enn det som har elementer av sannhet i seg. Strategien er og har vært utbredt, dessverre.

Apropos noe helt annet. Jeg fikk en e-post i dag fra en veldig hyggelig dame som ønsket å hjelpe meg med alle mine problemer av den mer private sorten:

"You don't need to talk to a doctor to get the sexual help that you need. Have a look here. We sell all of the most popular erectile dysfunction medication at literally 1/5th the cost.

If you buy medication to enhance erections now, you really should check out: (link)

We back our medications up with a full 45-day guarantee. If you are not 100% satisified, we will refund you no questions asked."

Forsåvidt hyggelig at jeg kan få tilbake spørsmål jeg ikke har stilt dersom jeg ikke skulle være fornøyd. Løp & kjøp.

Sigur Rós: Svefn G Englar

Sjokoladeradio

2006-11-21T00:33:00.000+01:00

Fikk en e-post i dag der jeg ble spurt om å delta i en spørreundersøkelse, rettere sagt i en gruppesamtale:

"Vi ønsker at du svarer på følgende spørsmål:
Hvor ofte spiser du mørk sjokolade?
Hvor ofte spiser du lys sjokolade?
Hvilke radiokanaler lytter du oftest til?"

Kanskje det er en bivariat positiv sammenheng mellom sjokolade- og musikksmak.

120 Days: "C-Musik"

Dansefeber

2006-11-20T23:16:00.000+01:00

Skulle egentlig skrive dette i går, men så ble ikke det noe til. Se det!

Det rykker i kroppen, hvertfall i føttene.

Sitter og leser på lesesalen på SV nå (det vil si da), men pga at er ganske trøtt (og ettersom jeg ikke kan drikke mer kaffe nå, hadde omtrent eller fullstendig koffeinsjokk i stad...), hører jeg på musikk. På iPod'en. Ellers ville det neppe være særlig populært. Dessverre, men så sitter folk med ørepropper òg da (så egentlig kunne man kanskje ha spilt musikk?). Hvertfall. Tenkte akkurat på hvor lyst jeg har til å gå ut OG danse til BRA musikk. Som regel er det nemlig enten eller mht dette. På lesesalen er det egentlig et tilfelle av ingen av delene (mht konsentrasjonen....som ikke er der).

Rogue Wave: "Are You On My Side?"

Bilmororororo

2006-11-16T00:06:00.000+01:00

Du vet du har sittet for lenge på lesesalen når du (i hvertfall jeg) begynner å synge høyt for deg selv i bilen på vei hjem. Uten musikk. Uten å huske mer enn fire-fem linjer av teksten: "I was a hero/early in the morning/I ain't no hero/in the night/I am my father's son", noe som kompenseres av forsøk på å nynne (MØRK!lyslyslys! MØRK!lyslyslys! etc.) Når du begynner å (forsøke å) snakke bergensk, fortsatt i bilen. Med østlandsaksent. Når du begynner å snakke Harald Eiask ("Ååh, så bra for DEG da!"). Når du tenker at jammen var det bra at ingen gjemte seg i baksetet, for da ville de bli avslørt ganske fort pga at de ville bli avslørt (le av, ikke med). Greit sånn sett.

Rart å gå fra kjellern til 2. etg. på SV i kveld. I kjelleren var det excessive living-musikk (dvs jazz, swing), i 1. etg. var det et kor som sang salmelignende sanger, og i 2. etg. var det...lyden av tastatur, sider som blas og gjespende studenter. Jeg liker bedre å gå NED trappa enn OPP (ned: kan se hvem andre som går der samtidig som jeg ser hvor jeg går, fører meg vekk fra lesesalen; opp: se opp for ikke å kræsje i folk ELLER se hvor du går slik at du ikke tråkker feil og går på trynet, OG fører deg til lesesalen), og dette hjalp ikke akkurat.

Merker at progresjonen på søvnkurven kommer til å avta, evt. synke.

The Purrs: "Get on with Your Life"

Blåmandag

2006-11-06T23:41:00.000+01:00

Vanligvis pleier mandager å være bra dag, ikke sant (uttal det á la "bra dame" - morsommere slik): mandager er en ny start, med muligheter for et nytt og bedre liv (som regel gitt opp innen onsdag, men hvertfall). Mandager er dager da jeg er (relativt) uthvilt, har rukket å ordne meg ordentlig om morgenen (mht. sminke, klær og hår, og kaffe, avis og digg niste), osv. Mandager er gode dager.

I dag var det derimot blåmandag til tusen! Fikk ikke nok søvn (la meg altfor sent), rakk ikke å lese avisen, brukte nesten en time på å komme meg til Blindern MED BIL (laaaaang kø, og ny, latterlig 60-sone på ringveien i perioden nov-april istedenfor 80 som vanlig), fikk ikke gjort noe særlig på Blindern, ELENDIG inneluft spesielt når det er mange folk der (og det er det gjerne nå som eksamen nærmer seg), hence massiv hodepine (litt også pga at jeg har sittet foran dataen i hele dag), stress med oppgave.

Juleferie, nuh!

400 flyers senere

2006-11-06T00:11:00.000+01:00

...var det på tide å legge seg.

A Hawk and a Hacksaw: In the River

Et gryende demokrati?

2006-11-05T14:53:00.000+01:00

Saddam Hussein dømt til døden

For sine forbrytelser mot menneskeheten, ble Saddam dømt til døden ved henging. M.a.o., brudd på menneskerettigheter som straffes med YTTERLIGERE brudd på menneskerettigheter. Flott! Jeg håper inderlig at vestlige ledere tar avstand fra dette. Venter i spenning på USAs reaksjon - om ikke annet om vedrørende metoden. Men frykter egentlig at reaksjonen kan bli noe á la "vi må respektere det de irakiske myndighetene har bestemt"...

Nå ankes alle dødsdommer automatisk, men likevel tror jeg dette kan bidra til økt konflikt mellom shia- og sunnimuslimer i Irak. Og hevn setter jo ikke akkurat noe demokratisk eksempel.

Hot Chip: "Over & Over"

Kul

2006-11-03T01:19:00.000+01:00

Jeg skulle ut av butikken, og åpnet døra. Rett i ansiktet på meg selv. Har gjort det samme en gang før, den gang da jeg skulle åpne bildøra på en taxi i Tønsberg (taxikøene der er MYE verre enn i Oslo, ettersom de omtrent bare er én taxi i hele fylket..). Men da hadde jeg i det minste en grunn, noe jeg ikke hadde nå. There are no reasons. Who needs reasons when you've got heroin?

Spørsmålet nå er selvfølgelig: lugg eller ikke lugg? (skal under saksen i morgen)

"To My Boy: "The Grid"

God jul!

2006-10-31T22:43:00.000+01:00

Vi snakker julestemning! Det snør til og med ute. Det er fint når man selv er inne. Da jeg var på vei hjem fra Blindern var det ikke så fint, heller miserabelt. Men men. Ble i alle fall enda mer i julestemning av dette: Stream HELE Sufjan Stevens' julebokssett (5 album - ett av gangen).

Jul med banjo - kan det bli bedre?

Eh..hæ?

2006-10-31T00:09:00.000+01:00

Weed Makes You Listen to Indie Rock

Ikke alle holdningskampanjereklamer har like mye for seg nei...

The Long Blondes: Lust in the Movies

Det er en grunn til at jeg ikke trener på BI

2006-10-30T23:20:00.000+01:00

Hun til høyre er søsteren min forresten.

Apollo Sunshine: "Eyes"

Fett i vesten

2006-10-21T00:08:00.000+02:00

Til tross for økt fokus på utseende og helse... Går vi mot et samfunn preget av de ekstremt tynne og de ekstremt feite?

800 millioner sulter - én milliard er fete

Overvektige (BMI over 25)
USA: 66%
EU: 45%
Kina: 20%
Norge: 23% (i aldersgruppen 16-79)

Fedme (BMI over 30)
USA: "30 prosent av den voksne befolkningen (60 millioner personer)"
Storbritannia: 23%
Tyskland: 12%
Norge: 9% (i aldersgruppen 16-79)
Italia: 8%

Albert Hammond, Jr.: "Call the Ambulance"

Banned!

2006-10-19T01:34:00.000+02:00

Skulle EGENTLIG BARE sjekke hva Decemberists' nyeste kostet på Amazon, men endte med å kjøpe tre CD'er i tillegg til nevnte CD. Kunne LETT ha bestilt flere, farlig at man får opp anbefalinger på andre produkter når kjøper noe. Blir femte CD denne uka (kjøpte "Yours to Keep" av Albert Hammond Jr. i går), så nå er jeg BANNED fra alle steder der de selger musikk.

MEN! Får pakke i posten (snart, håper jeg) med følgende:
- Decemberists: The Crane Wife
- Rogue Wave: Descended Like Vultures
- Irving: Death in the Garden, Blood on the Flowers
- Grizzly Bear: Horn of Plenty (w/remixes)

Hurra!

Electric Cinema: "Heat Exchange"

Halvveis

2006-10-13T01:12:00.000+02:00

For det gikk jo... Utrolig kjipt å forsove seg sånn...litt! Slik at du akkurat ikke rekker det du skal rekke (obligatorsk undervisning). Når man først skal forsove seg kan man i det minste gjøre det ordentlig, slik at blir uthvilt.

Magnus Eliassen og Monzano var begge solide band (ME er egentlig artist mer enn band, men men) forresten. Monzano minner meg litt om Wombats egentlig. Er noen likheter, samtidig som de forskjellige.

Atomic Swings på Rockefeller i morgen, jippi. Flaks at Lotta hadde flaks slik at hun vant billetter.

Klesvask! Nuh! Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiih

Monzano: "Poster Boy"

Perfekt!

2006-10-12T01:36:00.000+02:00

Etter et par konserter og et par øl på Mono, det er mørkt, det regner, hører på Voxtrot. Løpe gjennom skogen nå!

Sjelden jeg føler meg så levende. Litt kick!

Obligatorisk ndervisning ooooom 6,5 timer. Så opp om ...4 timer? Bor LANGT unna Blindern! Strålende. Men! - it's all good.

Yeah Yeah Yeahs: "Gold Lion"

jagshemash!!!

2006-10-10T20:44:00.000+02:00

Borat fra Ali G Show er tilbake, nå på film!
http://www.borat.tv/

Men ikke alle synes humoren er like festlig tydeligvis...

Voxtrot: "Missing Pieces"

Oi!

2006-10-09T20:55:00.000+02:00

Den kjekspakken forsvant fort gitt!

Bra start på uka: våknet klokka ett på grunn av at jeg hadde vært våken i hele natt (rettere sagt til halv seks i morges) som følge av magesmerter, og resten av dagen har gått med til...ingenting. I'm pushing it i forhold til ZP-deadline'en i dag òg. Fantastisk.

Mitt liv som A-menneske

2006-10-07T20:41:00.000+02:00

Tidlig, tidlig, tidlig lørdag morgen - JA! UTHVILT! STÅ OPP NÅH! JOGGE, JOBBE, FRISK OG SUNN!!!!!!!!!!

Slik det ble: våknet halv åtte - trøtt. nå. - stresset med linsene, kastet i meg en brødskive, rakk IKKE å drikke kaffe, og måtte løpe gjennom skogen til butikken der jeg jobber. Hadde riktignok aldri planer om å jogge (hva, en lørdags morgen?), men likevel.

En av grunnene til at jeg ikke fikk sove i går, og følgelig var TRØTT! (i tillegg til at jeg la meg altfor sent), var at jeg lå og tenkte på alle de tingene jeg pleide å gjøre, i hvertfall av og til, men som jeg ikke gjør lenger. Pianospillingen ble gitt opp for mange år siden, og har egentlig savnet det det siste året, så tenker å ta det opp igjen nå. Må bare få stemt pianoet.

Før leste jeg dessuten mangemangemange bøker. Ikke som i sakprosa og/eller pensum, men fiksjon. Romaner, noveller. Jeg merker at dette har påvirket språket mitt - kanskje spesielt skriftlig. Men når så store deler av dagen går med til å sitte bøyd over pensum, og når jeg hører på musikk når jeg kommer hjem (pluss lesesliten), skal det litt til før jeg henter en bok fra nattbordet. Er egentlig ikke et nattbord, men en hylle...egentlig ikke en hylle som sådan heller, siden er en del av veggen (stein og sånn). Anyways, der hvor bøkene jeg "holder på å lese" ligger...og samler støv.

Savner også litt det å skrive. Ikke saktekster, men bare..skrive historier - for min egen del. Men jeg trenger stillhet og tid for å skrive slike tekster - i tillegg til inspirasjon, men den kommer gjerne mens jeg skriver - og det er ikke mye av de tingene nå lenger, siden ledige stunder benyttes til andre ting: være med venner, høre på musikk, se på TV, lese aviser, rydde, lufte kaninen (nå er ikke sistnevnte så veldig aktuelt lenger, men...)

Dette blir litt kompensert for via blog og dagbok, men det er ikke det samme. Dagboken min minner uansett mer om et i varierende grad usensurert referat enn det den skal være: Den og den konserten var utrolig bra. Var ute forrige helg.

Liker å ha en rolig helg, spesielt når jeg jobbet både i går og i dag. Hvis jeg i tillegg skulle ha vært sosial, hadde jeg holdt hviledagen ganske så hellig. Nå får jeg litt tid til å tenke, og kanskje jeg får gjort noe fornuftig i tillegg (skrive ZP-artikkel, lese pensum).

Fine sitatet:
"sometimes sock puppets can be friends" - Jof (i boy least likely to)

Er på god vei til å spise opp lesesalsgodteriet (dvs. rettferdiggjort godteri)...kommer til å angre i morgen. Har store ambisjoner om å komme meg på Blindern i morgen. Føler ikke helt at jeg har oddsen på min side egentlig. Litt bedøvet av varmen her inne òg, på en behagelig måte mmmmmmmmmmmm (sjokolade og comfy)

Amplifico: "Red Song"

Feit og fattig

2006-10-07T01:45:00.000+02:00

Leste en veldig interessant artikkel i dagens Dagens Næringsliv i dag (vel, egentlig gårsdagens, dvs 6/10, siden klokken er passert tolv nå..): "Fedme tynger økonomien"

Artikkelen fokuserer hovedsaklig på hvordan fedme tynger økonomien (hence the title), i form av økende helseutgifter og lavere produktivitet (bl.a. pga. høyere sykefravær), men peker også på sammenhengen mellom fattigdom og fedme: "de to statistikkene [for fattigdom og fedme] hører sammen som en Big Mac og pommes frites." For eksempel har prisen på søtsaker og fet mat gått drastisk ned de siste 20 årene (hhv. 45% og 35%), mens prisen på sunnere mat (grønnsaker, fisk, frukt etc.) har steget med 50%.

Ytterligere aspekter som kan tas med (utenom de som nevnes i artikkelen):
- kunnskapsnivå
- tid: har man to jobber, og/eller pendler lange veier, er det kanskje lettere å velge noe enkelt (ferdigmat, fast food)

Men prisene har utvilsomt mye å si.
Noen sitater fra artikkelen (DN, fredag 6. oktober 2006):

"USA blir fire kilo fetere for hvert sekund som går"

"Mer enn seks av ti amerikanere er overvektige, en tredjedel er direkte fete"

"Amerikanske fly bruker i år over 1,3 milliarder liter mer bensin enn for ti år siden - som en direkte følge av at passasjerene har blitt tyngre."

Tsk tsk

2006-10-06T02:19:00.000+02:00

Vi har alle lest det uttallige ganger, men hvordan i alle dager skal man egentlig si "tsk tsk"? Høres jo helt teit ut når man sier det høyt! Tsk tsk.

Var på konsert med Hawaii Go-Go's i kveld. Var ikke så veldig bra egentlig, men har hørt verre. Ingjerd SLAKTET den, så tenkte jeg skulle...gni det litt inn med å si at Chuck Berry-cover'en ikke var halvgæren? Anyways. Mange referanser til trailere i løpet av konserten - trailere og damer. That's nice... Men var litt bra da. Bare ikke veldig originalt, dessverre.

Fant forresten ut at jeg hadde stjålet kake fra en gutt med Downs syndrom da jeg var liten. Ikke så rart at jeg selv ikke har noe hastverk med å føre genene mine videre sånn helt med det første.

Synes fortsatt det hadde vært kult med en ball på lesesalen på SV. Ikke en kjip tøyball som ikke kan kastes lengre enn én meter, men heller ikke en som er helt hard. En mellomting. Hadde vært så morsomt å kaste den over et par-tre rader! En ballong hadde også funket bra - dessuten er ballonger mer stillegående, så sånn sett hadde den vært tilpasset lesesalstilværelsen. Med mindre den sprakk.

Handleliste:
- Beck: The Information
- Decemberists: The Crane Wife
- Albert Hammond Jr.: Yours to Keep
- 4 melk og dagbla' fra i går
- flere markeringstusjer

Eels: "Railroad Man"

hjemhjemhjemhjem

2006-10-02T21:28:00.000+02:00

Hva er vitsen med å ha mobil når man (ikke jeg) ikke tar den med?
Buuuuuu vil hjem. Ikke noe gøy å halvsove på lesesalen.

Hver gang noen går forbi på catwalk’en lukker jeg internett og åpner Word. Jobber flittig med studiene, helt sant.

Radiohead: "Lucky"

Nye fine...rosa...bloggen

2006-10-02T20:58:00.000+02:00

Satt på lesesalen og jobbet med oppgaven min i hele dag – dvs forsøkte å jobbe... Utrolig hvor mye tid som kan gå med bare på å sitte og stirre på skjermen. Var på butikken òg (hørte på fine Voxtrot-sangen på vei opp igjen), kjøpte det godteriet som sikkert bråker mest av alt, og tok det med på lesesalen.

På onsdag skal jeg ha en kosedag. Det har jeg bestemt. Etter hælvetesuke (var ca syk, kjip tur på by’n, kaninen min døde, oppgaveskrivingshælvete, familieselskapsstress, regn) synes jeg at det er på sin plass. Tenkte jeg skulle ta båten ut på Gressholmen for å mate kaninene, løpe rundt i Oslo for å ta bilder (funker sikkert å lane mammas digitalkamera siden mitt er herpa – så lenge jeg ikke spør), skrive litt i dagboka, se på høstbladene, og sitte under ullteppe, drikke kakao, lese bok og høre på regnet om kvelden (må bare ikke regne på dagtid).

I Norge spør man ofte (eller av og til, hvertfall) “hva ville du gjort dersom du var Gud for en dag?”, mens i USA spør de hva man ville gjort dersom man var president for en dag. Tenkte på det da jeg skulle sove forrige uke. Liten indikasjon på makta (til både Gud og presidenten), og religionens rolle i begge land. Fiffig.

Ord og uttrykk (fra heimplatsen miiin) jeg skal begynne å bruke mer: saft suse, tsk tsk (men det er jo umulig å uttale!), propensity.

Ord jeg skal bruke mindre: liksom, da, på en måte, trøtt, gleder meg skikkelig.

Nå kunne jeg egentlig sett Dagsrevyen. Hvis jeg hadde vært ferdig med oppgaven. Og vært hjemme. Og kommet på det i tide, og ikke rett før sporten og været, som ikke er no viktig.

HF sitt referansesystem er latterlig tungvint.

Men women’s roles in the early national period dere....*dø*

Fionn Regan: "The Underwood Typewriter"