Bilmororororo

Du vet du har sittet for lenge på lesesalen når du (i hvertfall jeg) begynner å synge høyt for deg selv i bilen på vei hjem. Uten musikk. Uten å huske mer enn fire-fem linjer av teksten: "I was a hero/early in the morning/I ain't no hero/in the night/I am my father's son", noe som kompenseres av forsøk på å nynne (MØRK!lyslyslys! MØRK!lyslyslys! etc.) Når du begynner å (forsøke å) snakke bergensk, fortsatt i bilen. Med østlandsaksent. Når du begynner å snakke Harald Eiask ("Ååh, så bra for DEG da!"). Når du tenker at jammen var det bra at ingen gjemte seg i baksetet, for da ville de bli avslørt ganske fort pga at de ville bli avslørt (le av, ikke med). Greit sånn sett.

Rart å gå fra kjellern til 2. etg. på SV i kveld. I kjelleren var det excessive living-musikk (dvs jazz, swing), i 1. etg. var det et kor som sang salmelignende sanger, og i 2. etg. var det...lyden av tastatur, sider som blas og gjespende studenter. Jeg liker bedre å gå NED trappa enn OPP (ned: kan se hvem andre som går der samtidig som jeg ser hvor jeg går, fører meg vekk fra lesesalen; opp: se opp for ikke å kræsje i folk ELLER se hvor du går slik at du ikke tråkker feil og går på trynet, OG fører deg til lesesalen), og dette hjalp ikke akkurat.

Merker at progresjonen på søvnkurven kommer til å avta, evt. synke.

The Purrs: "Get on with Your Life"