Republikansk massesuggesjon

I helgen deltok jeg på CRP (California Republican Party) Spring Convention, som ble holdt i Sacramento (Californias hovedstad). Jeg tar nemlig et fag der vi skulle studere en gruppe (gjennom deltakende observasjon), så joina Berkeley College Republicans.

Dette medførte at jeg måtte droppe Amnesty International, siden de to gruppene hadde sine ukentlige møter på samme tidspunkt. Etter å ha vært borte fra AI en uke, møtte jeg en av lederne, som gjenkjente meg, og da måtte jeg jo forklare at jeg ikke kunne være med i AI lenger pga hadde en annen gruppe hvis møte var samme tid. Hvilken gruppe, lurte hun på, og så ganske rart på meg da jeg svarte. Men så er avstanden mellom AI og BCR relativt stor.

Men hvertfall. CPR..æh CRP Convention. Lite slår å se en 40-50 år gammel full republikaner som synger karaoke - "Like a Virgin" av Madonna!

Schwartzenegger var der, men så ham ikke. Giuliani (tidligere borgermester i NY, presidentkandidat) var der òg, og både tok og hørte på ham. Det vil si, håndhilste og hørte en tale. Vi (volunteers - BCR og en haug andre collegerepublikanere) skulle fronte Giuliani, så fikk "I <3 Rudy"-t-shorter a la "I <3 NY", fikk peptalk slik at alle ble fyra opp (omtrent som på fotballkamp, skulle rope "Rudy! Rudy!"), og så marsjerte vi inn i hallen, forbi tv-kameraer, til "Rudy Can't Fail" av the Clash! Vi snakker politisk massesuggesjon i praksis.

Hotellet ble betalt av en fyr som stilte som Vice Chairman for CRP, en Tom Del Beccaro. Til gjengjeld bedrev vi kampanjevirksomhet for ham. En annen fyr som instruerte oss i dette fortalte at han hadde vært på Berkeley i '68-'69. Han spurte oss om vi visste når det første studentopprøret der hadde vært (det gjorde vi ikke), og kunne fortelle at dette hadde vært i 1917, da amerikanske styresmakter hadde villet kaste ut "kommunister". Dette hadde Berkeley-studentene protestert mot. Så de har, ifølge instruktøren, lange tradisjoner for å være kommunister på Berkeley.

La merke til at de andre i BCR ble ganske satt ut av dette (selv om det bare skulle mangle). BCR-medlemmer er nemlig, som andre Berkeley-studenter, ganske så lojale til skolen (Go Bears!), og BCR er meget stolte over å være en av de største collegeorganisasjonene til CRP - og det på Berkeley!

Etter en lang dag med campaigning - som på tv, med røde og blå skilt, banner og flyers etc. - hadde de ulike Vice Chairman-kandidatene såkalte "hospitaily suites", dvs fester. Del Beccaro tilbød gratis is (som i og for seg var veldig god). Motkandidaten, også en Tom - Tom Bordonaro, som satt i rullestol, og hadde wheels on fire chariot-rullestol på sitt reklameskilt! - hadde imidlertid bar (delte ut drinkbonger), kaker og karaoke, så det var det ikke engang et spørsmål om hvor vi ville være. Utrolig morsomt da kona til Tom (den Tom'en vi ikke støttet, men som de fleste av oss endte med å ville ha støttet pga virket MYE mer sympatisk) kom forbi opptil flere ganger, og takket oss for at vi hadde støtte mannen hennes (men det hadde vi jo ikke), ga oss flere drinkbonger. Vi kunne i det minste si "Go Tom", for det passet jo uansett. Imidlertid vant "vår" Tom neste dag, men det fikk de færreste i BCR med seg, fordi hadde lagt oss så...tidlig! Lørdag morgen spiste vi frokost på Dennis' klokka fem før vi la oss. Skulle egentlig opp sju, men det skjedde jo ikke. Røde øyne så det holdt søndag morgen!

Begivenhetsrik helg i alle fall! Ikke hver dag man har muligheten til å feste med republikanere. Og veldig interessant å se ting fra et ganske så annerledes perspektiv enn det jeg er vant med.

The Shins: "Pink Bullets"