1. mai i Berlin
Shit! 1. mai i Berlin er en kombinasjon av 17. mai, natten før, Musikkens dag, festival, G8-møte og Ibiza. Og enda så rolig som det var i år - ifølge de innfødte.
Natt til 1. mai var som natt til 17. mai, eller som natt til 1. mai, slik vi kjenner den hjemme i Norge. Bare tusen ganger bedre, selvfølgelig. Festen varte ut i de små timer - men det gjør den jo alltid her i Berlin, så dette var ikke akkurat sensasjonelt. Selve dagen 1. mai var en eneste lang folkefest, alt som kunne krype og gå strømmet ut i Kreuzbergs gater. Atmosfæren var til å ta og kjenne på. Det var som en mer down and dirty versjon av 17. mai. Her ble det grillet, øllet, danset, pratet, appellert og fjaset. Berlin er som en eneste lang festival - dét kan det ikke tviles på.
Dog en eksplisitt politisk festival. Etter å ha løpt rundt i gatene for å suge inn stemingsinntrykk, og etter avslapping i parken ved Marianneplatz, stakk jeg og to nederlenderinner til 18 Uhr-demonstrasjonen (gjett når den begynte). Der var det rap og paroler, bl.a. fra en 84 år gammel kommunist ("Widerstand! Widerstand!" ropte hun, og viftet med det røde flagget), samt en representant for Ökologische Linke (økologisk venstreparti). Bare i Berlin!
Etter parolene begynte selve demonstrasjonen, som gikk på kryss og tvers i Kreuzberg. Ved Görlitzer Bahnhof begynte det å murre, og utallige politibetjenter i fullt "riot gear" (føler at "opprørsuniform" blir litt for tamt) fosset frem mot folkemengden. Steiner og flasker fløy allerede gjennom lufta, så det var på tide å takke for seg og trekke seg tilbake.
Etter en sårt etterlengtet falafel dro vi tilbake til folkefesten, som var i full gang noen kvartaler unna. Gatene var sperret av for trafikk, noe som gjorde at ethvert gatehjørne potensielt kunne benyttes som dansegulv, noe det også følgelig ble. De færreste bevegde seg innendørs, men tok heller med seg pilsen ut (eller kjøpte den sannsynligvis utendørs, det skulle vanskelig gjøres å gå 2 meter uten å komme forbi en ølstand).
Mye dansing senere måtte vi rett og slett kaste inn håndkledet. Berlinerne, derimot, holdt det sannsynligvis gående til langt utpå morgenen. For en dag!
Noen fotografiske inntrykk:
http://www.flickr.com/photos/wunschkind68/sets/72157617499382233/
Natt til 1. mai var som natt til 17. mai, eller som natt til 1. mai, slik vi kjenner den hjemme i Norge. Bare tusen ganger bedre, selvfølgelig. Festen varte ut i de små timer - men det gjør den jo alltid her i Berlin, så dette var ikke akkurat sensasjonelt. Selve dagen 1. mai var en eneste lang folkefest, alt som kunne krype og gå strømmet ut i Kreuzbergs gater. Atmosfæren var til å ta og kjenne på. Det var som en mer down and dirty versjon av 17. mai. Her ble det grillet, øllet, danset, pratet, appellert og fjaset. Berlin er som en eneste lang festival - dét kan det ikke tviles på.
Dog en eksplisitt politisk festival. Etter å ha løpt rundt i gatene for å suge inn stemingsinntrykk, og etter avslapping i parken ved Marianneplatz, stakk jeg og to nederlenderinner til 18 Uhr-demonstrasjonen (gjett når den begynte). Der var det rap og paroler, bl.a. fra en 84 år gammel kommunist ("Widerstand! Widerstand!" ropte hun, og viftet med det røde flagget), samt en representant for Ökologische Linke (økologisk venstreparti). Bare i Berlin!
Etter parolene begynte selve demonstrasjonen, som gikk på kryss og tvers i Kreuzberg. Ved Görlitzer Bahnhof begynte det å murre, og utallige politibetjenter i fullt "riot gear" (føler at "opprørsuniform" blir litt for tamt) fosset frem mot folkemengden. Steiner og flasker fløy allerede gjennom lufta, så det var på tide å takke for seg og trekke seg tilbake.
Etter en sårt etterlengtet falafel dro vi tilbake til folkefesten, som var i full gang noen kvartaler unna. Gatene var sperret av for trafikk, noe som gjorde at ethvert gatehjørne potensielt kunne benyttes som dansegulv, noe det også følgelig ble. De færreste bevegde seg innendørs, men tok heller med seg pilsen ut (eller kjøpte den sannsynligvis utendørs, det skulle vanskelig gjøres å gå 2 meter uten å komme forbi en ølstand).
Mye dansing senere måtte vi rett og slett kaste inn håndkledet. Berlinerne, derimot, holdt det sannsynligvis gående til langt utpå morgenen. For en dag!
Noen fotografiske inntrykk:
http://www.flickr.com/photos/wunschkind68/sets/72157617499382233/
Labels: Berlin
posted by To ra at
1:47 PM
0 Comments:
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home