En lever til besvær
Reklameskilt observert på t-banen: "Sie trinken mehr Alkohol als Sie eigentlich wollen?"
Ja! Jeg tilstår, jeg innrømmer alt og innser det! Jeg kan ikke huske sist det gikk en halv dag uten at jeg havnet i etanolens sødmefylte favn. Klassisk konform kommunistarkitektur blir med ett groovy, og hverdag et fremmedord. For i Berlin svever du på en sky av konstant promillerus.
Men spør du en tysker om han eller hun nyter alkohol, kan det hende at vedkommende rister på hodet. "Jeg drikker overhodet ikke alkohol." Spør du derimot samme person om hun drikker øl, nikkes det spørrende. "Ja, det er det klart jeg gjør," sier hun, og ser rart på deg, for i Tyskland regnes ikke øl som alkohol, men er derimot en hvilken som helst drikkevare, på linje med melk og juice. Du kunne like gjerne ha spurt henne om himmelen er blå.
Et interessant konsept her i Berlin er den såkalte "Wegbier", som betyr noe sånt som "underveis-øl". Er du på vei til/fra jobb, må gjøre noen ærender, møte et par venner, besøke bestemor eller hva det skal være, ja, da stikker du like så greit innom en kiosk, og plukker med deg en flaske eller to. De mer dannede kjøper kanskje noe lesestoff i tillegg.
Om du i Norge på en hverdag hadde sittet alene på t-banen og drikker, ville de fleste trekke den slutningen at du var en alkoholiker, fnyse, for så å sette seg langt unna. Du ville tiltrekke deg oppmerksomhet, og du ville bli uglesett. I Tyskland, derimot, er dette like oppsiktsvekkende som et par hvite tennissokker (med mindre de er oppi sandalene - oh no! Somebody call the fashion police!).
Både pris og tilgang muliggjør denne normaliseringen av øl. Her ville vinmonopol og egne åpningstider for salg av alkohol i butikk blitt ansett som lettere totalitært. Nei, svært totalitært - og det i et land med...skal vi si erfaring med alternative regimetyper?
Overgang til tyske tilstander ville imidlertid ha kastet Norge ut i anarki og kaos, takket være vårt prisfokus og vår helgefyllmentalitet.
Med andre ord: Det er ikke uproblematisk å være norsk i Berlin. Heldigvis vender jeg nesa mot Oslo til høsten. Hvis jeg fortsatt (har en) lever.
Ja! Jeg tilstår, jeg innrømmer alt og innser det! Jeg kan ikke huske sist det gikk en halv dag uten at jeg havnet i etanolens sødmefylte favn. Klassisk konform kommunistarkitektur blir med ett groovy, og hverdag et fremmedord. For i Berlin svever du på en sky av konstant promillerus.
Men spør du en tysker om han eller hun nyter alkohol, kan det hende at vedkommende rister på hodet. "Jeg drikker overhodet ikke alkohol." Spør du derimot samme person om hun drikker øl, nikkes det spørrende. "Ja, det er det klart jeg gjør," sier hun, og ser rart på deg, for i Tyskland regnes ikke øl som alkohol, men er derimot en hvilken som helst drikkevare, på linje med melk og juice. Du kunne like gjerne ha spurt henne om himmelen er blå.
Et interessant konsept her i Berlin er den såkalte "Wegbier", som betyr noe sånt som "underveis-øl". Er du på vei til/fra jobb, må gjøre noen ærender, møte et par venner, besøke bestemor eller hva det skal være, ja, da stikker du like så greit innom en kiosk, og plukker med deg en flaske eller to. De mer dannede kjøper kanskje noe lesestoff i tillegg.
Om du i Norge på en hverdag hadde sittet alene på t-banen og drikker, ville de fleste trekke den slutningen at du var en alkoholiker, fnyse, for så å sette seg langt unna. Du ville tiltrekke deg oppmerksomhet, og du ville bli uglesett. I Tyskland, derimot, er dette like oppsiktsvekkende som et par hvite tennissokker (med mindre de er oppi sandalene - oh no! Somebody call the fashion police!).
Både pris og tilgang muliggjør denne normaliseringen av øl. Her ville vinmonopol og egne åpningstider for salg av alkohol i butikk blitt ansett som lettere totalitært. Nei, svært totalitært - og det i et land med...skal vi si erfaring med alternative regimetyper?
Overgang til tyske tilstander ville imidlertid ha kastet Norge ut i anarki og kaos, takket være vårt prisfokus og vår helgefyllmentalitet.
Med andre ord: Det er ikke uproblematisk å være norsk i Berlin. Heldigvis vender jeg nesa mot Oslo til høsten. Hvis jeg fortsatt (har en) lever.
posted by To ra at
5:53 PM
2 Comments:
Antar at sjansen for at leveren din fungerer til høsten er den samme som om jeg skulle erklært at det var mulig (om bare i nødstilfelle) å drikke "Gordon" Gin istednfor "Tanquary" Gin.
Ellers, nyter dine hverdagsrapopporter fra berlin når det ikke leses tung engelsk organisasjonsteori, eller Rokkeansk funskjonalistisk party teori.
men du leverer! Sørg for at du lever! Klem
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home