Så var det dette internettet

Jeg har i lang tid vært uten (dog ikke så lenge som siden sist jeg skrev noe her), men endelig er jeg igjen i det gode selskap. Jeg er på nett. På internett. INTERNETZ!

Av og til lurer jeg på om det er noen som har begynt med å skrive dikt, noveller eller kanskje til og med romaner om dette internettet. Er internettet da en protagonist, eller bare en mindre karakter, eller er kanskje internettet den allmektige fortelleren? Er internettet aktør eller struktur? Er internettet kanskje til og med diskurs? Jeg lurer på om noen beskjeftiger seg med forsøk på å dekonstruere internettet, og hva internettet selv synes om dette.

Jeg liker at mange fortsatt skriver internett med stor I. Egennavnet signaliserer at internettet har et navn, at det er mer enn bare teknologi - det kan være en person. Internettet er din venn i nøden, og samtidig din fiende. Det lokker deg ut i ukjent farvann, og det holder deg med selskap når du føler deg utenfor, for med Internettet er du aldri alene. Uansett hva du føler, finner du raskt et femsifret antall mennesker med både større og mer ekstreme følelser, problemer, interesser eller utfordringer.

Da kan du bare ha det så godt der du ligger i fosterstilling på baderomsgulvet , og etterpå kan du meddele det hele via dette internettet at da det var på det verste, du ante ikke hva du skulle gjøre, problemene bare tårnet seg opp, du klarte ikke å takle selv de enkleste oppgaver i hverdagen, hele verden raste sammen, og det hele så svært så mørkt ut. Du skriver videre hvorledes du kunne ha gjort noe med det, og du kunne ha reist deg opp og kjempet, kjempet deg gjennom det, kommet ut som et frigjort og forbedret menneske, et nytt menneske, et menneske som var blitt bedre kjent med seg selv, som hadde lært av sine feil og de utfordringene det hadde møtt underveis, et styrket menneske, fordi du klarte det, du klarte å holde hodet over vannet, du strittet mot det som ville trekke deg ned til den dypeste bunn, og holde deg der til evig tid, du strittet mot av all din kraft, og du klarte deg.

Men dette valgte du naturligvis ikke. Du valgte å tisse på deg, legge deg ned på baderomsgulvet - akkurat der fordi det er der det er varmekabler i gulvet, og dermed varmere og mer behagelig, der er lunt og godt - å legge deg ned i fosterstilling, og grine. Og du er stolt over dette valget, skriver du, på internettet, nei, til internettet, kjære Internett, skriver du, jeg er glad for at jeg valgte å handle som jeg gjorde, for det er dette som har gjort meg til den jeg er den dag i dag, forteller du, før du annonserer at du planlegger å inngå i ekteskapelige relasjoner med baderomsgulvet - unnskyld, Baderomsgulvet, heter det seg visst nå - men et kort søk (på dette internettet) senere har du oppdaget at du slettes ikke er den første personen som har gjort noe slik, faktisk har en eller annen brasilianer skrevet om det samme, også adressert til dette internettet, og han gjorde det allerede i 2001. Søren.