Alle henger visst på Yr for tiden. Det er dette som er nettstedet som spiser opp all din fritid, men uten å kaste en skygge av sosialt stigma. Det er helt og holdent akseptabelt å ha et dypt og inderlig ønske om å være løpende oppdatert på hvordan været blir klokka tre uten å måtte kikke ut gjennom vinduet. Yr er dessuten et mye mer åpent og inkluderende nettsted: selv faren min, som aldri lærte seg å sende sms, skriver ut time-for-time-oversikten hver dag.
Været er typisk norsk smalltalk. Det er vel det eneste temaet vi har på dette området. Vi er noen jævler på å snakke vær - lavtrykk, blæst, kuling og luftfuktighet - dette kan vi. Er det for varmt, kan vi snakke om hvor bra det er at vi er nettopp her i Norge ("da sparte vi de pengene det ville kostet oss å reise til Syden!"), men uff så varmt det var her nå! Regner det, kan vi uffe oss over hvor kaldt og guffent det er, og lengte kollektivt etter varmere strøk. Snør det, kan vi klage over piggdekk og glatte veier, samt over den evinnelige kampen mot brøytebilene som måker igjen innkjørselen.
Er været helt vanlig, grått, overskyet, ikke noe spesielt, ikke nevneverdig, derimot, må vi snakke om sport. Det funker sånn delvis, men ikke like bra som med været. Været er limet som holder det norske folket sammen. Værbitte, men fornøyde klamrer vi oss til fjellet. Den geografiske beliggenheten er ypperlig.
Jeg vil således fremme følgende påstand: Dersom det hadde blitt opprettet en online datingtjeneste rundt yr.no, så ville du ikke funnet en eneste gjenlevende singel person i dette langstrakte land.
Og nå, været!
Bon Iver: "Skinny Love"Labels: Navlebeskuelse/Norge, Usaklig, Ymse
