Jeg er en person som tjener på andres ulykke

Vi skriver 2009, og det er finanskrisetid. Bankene sliter, bedrifter legges ned, arbeidsplasser forsvinner som dugg for solen, rikssynserne forsøker å snakke med en enda mer alvorlig stemme enn den de vanligvis benytter (ingen forskjell registreres), Keynes er hot, og Friedman er not.

Det er ikke vår! Det er vår... Sola varmer ikke, gatene er grå og kalde, og vinden river og rusker i håret. ”Det kommer til å bli verre før det blir bedre,” understreker rikssynserne, og understreker enkelte ord mer enn andre.

Det har til alle tider eksistert mennesker som har tjent seg rike på andres ulykke. Mennesker som profitterer i nødens time, i uår. Mennesker som ser muligheter. Mennesker som evner å se forbi de enorme menneskelige lidelsene. Mennesker som makter å se forbi katastrofene, nøden, elendigheten og de lange matkøene med utsultede unger – unger som er svake, som sannsynligvis ikke vil overleve, fordi de større barna tar fra dem det lille de skulle klare å få tak i – forbi alt dette, og gjennom til pengene.

Pengene som venter, som simpelthen bare venter på å bli snappet opp som et gatebarn, hvis indre bestanddeler er prima vare tross underernæring og narkotikamisbruk. Slike mennesker (de som tjener på andres ulykke – gatebarn er jo ikke mennesker) tilgis alltid i ettertid, for de hadde kun øyne for pengene...

Jeg er altså et slikt menneske. Et menneske som makter å se forbi all elendigheten, og gjennom til det som virkelig betyr noe: pengene. Når samfunnets vannglass er halvtomt, renner vannet over kanten på mitt – det er nesten for mye for meg. Men bare nesten, så jeg deler ikke.

Og hva har så jeg gjort? Det er som nevnt krisetid – også på individuelt plan. Jeg, for eksempel, mangler møbler. Det er krisetid, men jeg ser muligheter for profitt. Og ser man det: Glad og fornøyd kunne jeg her om dagen plukke med meg en superavansert ergonomivennlig kontorstol fra en bankfilial i sentrum av Berlin som ble stengt grunnet all elendigheten.

Måtte det bare bli verre!

P.S.: Jeg har tidligere skrevet om hvorledes jeg kun manglet en svart stol med høy rygg. Dette er følgelig per dags dato ikke lenger noe hinder. Katter finner man overalt.