Blame it on global warming

Solbrent? Trøtt? Sent ute? Glemsk? Mistet bussen? Blakk? Full? Arbeidsledig? Gal? Forvirret? Fortvil ikke! Det hele skyldes ganske enkelt den globale oppvarmingen.

I USA var det i lang tid tradisjon for å forklare alt og alle med å vise til The Frontier. Ekspansjonen vestover hadde en enorm innflytelse på alle senere hendelser, tradisjoner, leveveier, tenkemåter, politikk (innenriks såvel som utenriks) og så videre. Kampen for overlevelsen i sivilisasjonens randsone (slik de så det) formet den amerikanske folkesjela, noe vi fortsatt ser sporene av den dag i dag.

Visstnok. Nuvel, la oss anta at det er sant, og trekke en analogi til dagens tema. I tråd med sommerfugleffekten har jeg nemlig kommet til følgende konklusjon: Alt skyldes den globale oppvarmingen. Det er ikke strukturer, kapitalismen, Gud, tilfeldigheter eller den frie vilje – det er global oppvarming.

I min videre livsførsel vil jeg derfor (bort)forklare alt med henvisning til den globale oppvarmingen.

For eksempel:
Du står opp om morgenen, og det er altfor varmt fordi du glemte å åpne vinduet og å skru av varmeovnen før du la deg. Helt åpenbart var dine tanker et annet sted, de beveget seg rundt omkring i scenarioet der polarisen smelter og havet stiger, og du lurte på hvorvidt senga di er plassert i et tilstrekkelig antall meter over havet til å klare seg, og du tenkte så mye at du glemte å sku av lyset, og nå ligger du der, svett og med hodepine, ikke spesielt uthvilt, og du kaster et blikk på klokka, og innser at du for lengst skulle vært avgårde, og morgenritualet passerer i revy foran øynene dine før du innser at du må rykke tilbake til start, for du har jo ikke begynt på noen av alle disse tingene du skal gjøre før du forlater hjemmets beskyttende sfære, for du ligger fortsatt der i senga, og og det hele på grunn av den globale oppvarmingen.

Du står opp, og tasser gjennom leiligheten og inn på badet for å ta en kjapp dusj - nå med vegansparedusj som følge av den populære holdningsendringen som har funnet sted etter at vår venn Al Gore satte global warmin’ på dagsorden. Også dette som følge av global oppvarming.

Frokosten er dagens viktigste måltid, og takket være drivhuseffekten kan du nå frotse i alskens frukt året rundt.

Du tar på deg yttertøy, går gjennom ytterdøra, lukker døra, lukker jakka, låser døra og legger nøkkelen i lomma. Du er som vanlig sent ute. Her kreves drastiske skritt, og du småløper i retning nærmeste stoppested for offentlig kollektiv transport, der det for tiden står fem ulike billettautomater, hvorav minst fire aldri har fungert, og i tillegg står alt på fransk. Det er varmt og ubehagelig, og idet du må stanse for å vente på grønt lys ved fotgjengerfeltet hever du blikket mot oven, og du hytter med neven. Lokal oppvarming!

Du ankommer ditt arbeide, og det skyldes global oppvarming.

På vei hjem må du presse deg inn på trikken for i det hele tatt å komme med, for etter at alle ble opptatt av klima skal alle på død og liv ta trikken, som kong Olav (som sikkert ikke måtte ta den midt i rushtiden), og det hele (monarken inkludert) skyldes global oppvarming.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg har allerede sittet lenge nok oppe nå, jeg som var så trøtt og ville tidlig i seng, men som likevel ble sittendes her foran skjermen og taste, og grunnen må jo nesten være...global oppvarming.

I serien "Universitetet hjelper deg"

I dag: Hvordan unngå å bli smittet av svineinfluensa (som vi kaller pandemi - PANDEMI! - ja, ekstra alvorlig og med ekstra trykk, fordi det da høres mer dramatisk ut)

I sine retningslinjer om hvordan den skarve eksamensridde student skal unngå å bli ridd av nevnte svineri, skriver Universitetet i Oslo følgende på sine nettsider:

“I stedet for å håndhilse på andre, kan du gi dem en klapp på skulderen eller finne andre måter å hilse på.”


Det er utvilsomt genialt. Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? Nei, nå kan vi bare stå det med skjegget i postkassa og antibak'en i handa. Eller?

Nei, vi må ikke sove! Vi må gjøre noe, og dette er ikke nok. Vi må gjøre mer. Vi må være villige til å ofre noe for å besørge vår individuelle selvhevdelse i kampen for den smittefrie tilværelsen. Vi må ta det hele et skritt videre. Ved å ta dette skrittet kan det være at vi snubler, men like fullt må vi ta det. (Sjekk skolissene først likevel, bare for å være på den sikre siden).

Vi må:
* utvise den største uhøflighet - ja, kanskje til og med frekkhet - vi må nemlig unngå å registrere den andres tilstedeværelse (unntak kan gis for nedsettende kommentarer så lenge Arbeidstilsynet ikke er på besøk)
* forskanse oss på det som fortrinnsvis er vårt eget kontor (eller vi okkupere et - her helliger målet middelet)
* holde oss milevis unna dette internettet, for jeg har hørt at det er mange som får virus der de intetanende surfer avgårde
* få panikk
* få mer panikk

Send gjerne inn flere forslag!

Allerede nå går kjekk, norsk ungdom foran med et godt eksempel. Hør bare her:

Ungdommen anklager ikke lenger hverandre for å være streite, homofile, jødiske, menstruelle, fattige eller feite. "Har du svineinfluensa, eller?” roper de etter Den utstøtte, som tappert forsøker å gå sin vei. De følger sitt offer hakk i hæl mens de grynter så fornøyd som bare vesener som gleder seg på bekostning av noen andre kan.

- G. O'Native, barnehage-, skole- og universitetsforsker, UiO (kirkeforsker i 0.05% stilling ved UiB).

Ja, slik ungdom vil Norge ha!

I morgen: Hvordan unngå eksamen (hint: aksepter at studieprogrammet ditt legges ned).