Savn

Historien bak en gammel blyant.

The plan for virtually all migrants was to return to their villages. Moola Singh, for example, was only fifteen years old when he came here in 1911. He had recently been married by his father to a young woman, and they had spent only three months together when he left her with his relatives. "You're leaving me here?" she asked him. "Yes," he replied, "my mother is here." "What do I need a mother for? You started love; I need you." Moola promised: "I'll come back in six years." And his young bride countered: "I'll give you three years." (Strangers From a Different Shore: A History of Asian Americans, av Ronald Takaki)

Da jeg leste dette for første gang, før jul i fjor, skrev jeg dette på siden på blyanten min, så jeg kunne lese det hver dag:

You started love
I need you
I'll come back in six years
I'll give you three years

Jeg aner ikke hvorfor, men det rørte ved noe. Det var så trist. Den personlige tragedien, å elske noen for så å måtte se vedkommende dra til andre siden av verden - og dette er på begynnelsen av 1900-tallet - for sannsynligvis aldri å møte ham igjen.

Fant igjen denne blyanten nylig, og det var egentlig litt fint å tenke på det melankolske og triste nå som høsten setter inn.


Nick Drake: Place to Be

Døden på Oslo Sporveier

Sønn til mor: "Hva er poking?"

Mor: "Du vet hva Facebook er for noe, ikke sant? Ja, poking er når du-..."

Nei, nei, nei. Du må ikke fortelle barn om slike ting! Skjønner du ikke hva slags skade du kan forårsake? Hva slags foreldre er det som gjør noe slikt? Da er det bedre å leie femåringen der du småløper over veien på rød mann (noe jeg forsåvidt opplevde samme dag) en vinterkveld midt på Grønland.

Opplysning er tilnærmet lik oppmuntring. Det vet jo "alle". Det er en grunn til at ingen lærer om sex i USA. Which works great! Right?

Pævk mæ i rævva.


Woelv: "Tout Seul Dans La Forêt En Plein Jour"