Først & Først

I går var det første gang to ganger. Første jordskjelv (som jeg har merket), og første tur på homsepub i Castro. Det medfører imidlertid ikke riktighet å hevde at det er noen sammenheng mellom de to.

For å si det sånn!

Du vet du er i Berkeley når biblioteket stenger samtidig som utestedene.

Dette er da 2 AM. Noen utesteder stenger halv to, så teoretisk sett kan du få lest en halvtime før du kaller det en dag. Eventuelt natt.

Hot Chip: "Over & Over"

Some Like It Rough

Hvor rough bør et rough draft være? Føler at jeg liker det rough. Hvertfall nå som jeg sitter INNE når det er sol, varmt, skyfri himmel og utepils tilgjengelig i umiddelbar nærhet.

Strokes: "15 Minutes"

Evian baklengs

...er naive. Tilfeldig? Neppe.

Republikansk massesuggesjon

I helgen deltok jeg på CRP (California Republican Party) Spring Convention, som ble holdt i Sacramento (Californias hovedstad). Jeg tar nemlig et fag der vi skulle studere en gruppe (gjennom deltakende observasjon), så joina Berkeley College Republicans.

Dette medførte at jeg måtte droppe Amnesty International, siden de to gruppene hadde sine ukentlige møter på samme tidspunkt. Etter å ha vært borte fra AI en uke, møtte jeg en av lederne, som gjenkjente meg, og da måtte jeg jo forklare at jeg ikke kunne være med i AI lenger pga hadde en annen gruppe hvis møte var samme tid. Hvilken gruppe, lurte hun på, og så ganske rart på meg da jeg svarte. Men så er avstanden mellom AI og BCR relativt stor.

Men hvertfall. CPR..æh CRP Convention. Lite slår å se en 40-50 år gammel full republikaner som synger karaoke - "Like a Virgin" av Madonna!

Schwartzenegger var der, men så ham ikke. Giuliani (tidligere borgermester i NY, presidentkandidat) var der òg, og både tok og hørte på ham. Det vil si, håndhilste og hørte en tale. Vi (volunteers - BCR og en haug andre collegerepublikanere) skulle fronte Giuliani, så fikk "I <3 Rudy"-t-shorter a la "I <3 NY", fikk peptalk slik at alle ble fyra opp (omtrent som på fotballkamp, skulle rope "Rudy! Rudy!"), og så marsjerte vi inn i hallen, forbi tv-kameraer, til "Rudy Can't Fail" av the Clash! Vi snakker politisk massesuggesjon i praksis.

Hotellet ble betalt av en fyr som stilte som Vice Chairman for CRP, en Tom Del Beccaro. Til gjengjeld bedrev vi kampanjevirksomhet for ham. En annen fyr som instruerte oss i dette fortalte at han hadde vært på Berkeley i '68-'69. Han spurte oss om vi visste når det første studentopprøret der hadde vært (det gjorde vi ikke), og kunne fortelle at dette hadde vært i 1917, da amerikanske styresmakter hadde villet kaste ut "kommunister". Dette hadde Berkeley-studentene protestert mot. Så de har, ifølge instruktøren, lange tradisjoner for å være kommunister på Berkeley.

La merke til at de andre i BCR ble ganske satt ut av dette (selv om det bare skulle mangle). BCR-medlemmer er nemlig, som andre Berkeley-studenter, ganske så lojale til skolen (Go Bears!), og BCR er meget stolte over å være en av de største collegeorganisasjonene til CRP - og det på Berkeley!

Etter en lang dag med campaigning - som på tv, med røde og blå skilt, banner og flyers etc. - hadde de ulike Vice Chairman-kandidatene såkalte "hospitaily suites", dvs fester. Del Beccaro tilbød gratis is (som i og for seg var veldig god). Motkandidaten, også en Tom - Tom Bordonaro, som satt i rullestol, og hadde wheels on fire chariot-rullestol på sitt reklameskilt! - hadde imidlertid bar (delte ut drinkbonger), kaker og karaoke, så det var det ikke engang et spørsmål om hvor vi ville være. Utrolig morsomt da kona til Tom (den Tom'en vi ikke støttet, men som de fleste av oss endte med å ville ha støttet pga virket MYE mer sympatisk) kom forbi opptil flere ganger, og takket oss for at vi hadde støtte mannen hennes (men det hadde vi jo ikke), ga oss flere drinkbonger. Vi kunne i det minste si "Go Tom", for det passet jo uansett. Imidlertid vant "vår" Tom neste dag, men det fikk de færreste i BCR med seg, fordi hadde lagt oss så...tidlig! Lørdag morgen spiste vi frokost på Dennis' klokka fem før vi la oss. Skulle egentlig opp sju, men det skjedde jo ikke. Røde øyne så det holdt søndag morgen!

Begivenhetsrik helg i alle fall! Ikke hver dag man har muligheten til å feste med republikanere. Og veldig interessant å se ting fra et ganske så annerledes perspektiv enn det jeg er vant med.

The Shins: "Pink Bullets"

Djupe ord

Fra pressemelding fra Kunnskapsdepartementet:
"Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet vil sammen bidra til at utgraving av skjeletter av rovøgler på Svalbard kan fortsette i 2007. - Utgravingen og forskningsformidlingen av dette prosjektet kan bidra til at flere barn og unge velger realfag, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal."

Bare så det er sagt. Vi gidder bare å støtte forskning hvis det kan få flere til å søke realfag, altså. Fokus, folkens!

Devendra Banhart: "Cripple Crow"

Dama Devendra

Jeg har nettopp fått et lite sjokk. Har hørt og lest litt her og der om Devendra Banhart de siste årene, og har hatt en sang jeg har lyttet til innimellom (på spansk). Så fikk jeg endelig hørt på et album jeg kopierte inn på dataen for en stund siden. Da kom det opp et bilde av en mann på Last.FM. HÆ? Jeg trodde Devandra var en dame! Det var hun - jeg mener han - tydeligvis ikke. Så vet jeg det.

Devendra Banhart: "Long Haired Child"

Berkeleys korporative kanal - komparativt sett

UC Berkeley har, historisk sett, spilt en viktig rolle for grasrotbevegelser og studentopprør på 60- og 70-tallet. Aksjonskanalen (tidligere kjent som den irreguære kanal, men befinner seg i dag med et mer politisk korrekt navn) stod sterkt, og studenter organiserte seg (jf. den korporative kanal, organisasjonskanalen). Free Speech Movement ble grunnlagt på Berkeley, og studenter her kjempet for ytringsfrihet og deltok aktivt i borgerrettighetsbevegelsen.

Etter å ha deltatt på møter i ulike organisasjoner her, kan jeg konstantere at - med visse unntak (asiatisk-amerikanske organisasjoner, studentradioen, fraternities/sororities) - kontrasten til Organisasjonslandet Norge er relativt drastisk.

For eksempel. På møtet til Amnesty Internationals møter var vi kanskje KANSKJE femten stykker. Tilsvarende på Social Change. På møtet til Campaign to End the Death Penalty var vi fire (en del kunne visstnok ikke komme, men likevel). På møtet til studentradioen var vi langt flere. På møtet til Berkeley College Republicans var vi MANGE. Møtene til diverse asiatisk-amerikanske foreninger holdes i forelesningssaler, ikke i vanlige klasserom. Det sier vel sitt. Her skal det noteres at om lag 40% av studentene ved UCB har asiatisk bakgrunn. Men likevel. Det virker som om studentmenneskerettighetsorganisasjoner (pust!) i Norge er både større og langt bedre organisert.

Et annet interessant element: Campaign to End the Death Penalty hadde fem standardargumenter vedrørende hvorfor dødsstraffen burde avskaffes:

1. The death penalty is racist.
2. The death penalty punishes the poor.
3. The death penalty condemns the innocent to die.
4. The death penalty is not a deterent to violent crime.
5. The death penalty is "cruel and unusual punishment."

(http://nodeathpenalty.org/content/page.php?cat_id=1)

I Norge er det vanligste argumentet at det er i strid med menneskerettighetene. Jeg nevnte dette med menneskerettigheter til hun jeg snakket med, og fikk som svar at det falt inn under argument nr. 5. Interessant sett i sammenheng med den gjengse oppfatningen av FN og det internasjonale samfunn i Amerika. Grunnloven kommer først. Selv der den kun er implisitt.

Avslutningsvis kan det nevnes at når folk snakker om Free Speech på campus i dag, så mener de som oftest kafeen med samme navn. Politikk har blitt kaffe.

Deerhoof: "Kidz Are So Small"

Utdrag:
If I were man
And you a dog
I throw a stick for you

If I were dog
And you a man
I throw a bit for you

Gi oss i dag vårt daglige brød

I går var jeg på middag hos den norske sjømannskirken (de arrangerte en greie for studenter). Med solo og kjøttkaker. Norsk! Men kanskje ikke helt min type arrangement? Vi fikk nametags da vi kom. De snakket om at amerikanere snakket så mye, at en del nordmenn savnet stillhet. Og så sang de/vi. En gla'sang om nordmenn og sjømannskirker og vafler i utlandet. Til melodien av Y.M.C.A. Men med egne bevegelser til refrenget. Minnet litt om konfirmasjonsundervisningen (der vi gjorde bevegelser til en sang som gikk ca slik: "put your hand in the hand of Jesus" etc). Og en annen sang der omkvedet lød slik: "Det er god å være stille/og vente på hjelp fra Herren." Med stor H. Men maten var veldig god.

Etter maten (etterfulgt av "stillestund," dvs hurtiggudstjeneste) var det et par taler, som kan sammenfattes slik: en norsk studentprest og hans familie reiser mye rundt i USA, og kona misliker å bli kalt prestefrue, men hun reiser mye hun òg. Nevnte jeg at de reiste mye? For det gjorde de. Rundt i USA. Reiste, altså.

Men hvertfall. Etterpå skulle vi ut. Imidlertid ble det så mye logistikk at vi mistet halvparten, og vi endte opp på et sted som het Impala på North Beach (et område jeg forøvring har eiet i San Franciscopoly) der det viste seg å være en del av jobben for de kvinnelige bartenderne å danse på bardisken i hotpants sånn innimellom... Noen av oss dro etter ikke så altfor lenge, for å si det sånn!

Var forresten innom en platebutikk i Valencia Street som het Aquarious. Mye bra musikk der! Kjøpte en svensk cd (av og på svensk) med en som heter (evt het? innspillingen er tross alt fra 1969) Pugh Rogefeldt. "Ja, Dä Ä Dä!"

Apropos noe helt annet:

T-banesystemet her heter BART. Bart!

Høy luftfuktighet på rommet mitt, håndklærne tørker aldri, og litt bekymra for klær og bøker sånn på sikt.

Har gått i gang med å dekorere den kjipe, hvite veggen med plakater (på en av dem står det: "Is your washroom breeding Bolsheviks?" - hvor genialt er ikke det? Er opptrykk av en reklameplakat fra mellomkrigstiden, tror jeg), avisutklipp og flyers. Så snart jeg får kjøpt meg digitalkamera skal jeg legge ut bilder.

Vesken min (Gola-vesken!) ble stjålet i forigårs. Mistet ny, dyr mobil, husnøkler, førerkort og ymse treningskort etc. Og jakke og genser. Stod utenfor puben ved stengetid i t-shorte (det er IKKE varmt her om natten), og var ganske oppgitt. Heldigvis hadde jeg ikke med meg noen bankkort. Objektivt sett var det ikke noe poeng å stjele den, for det var ikke så mye verdisaker som sådan, for hadde bare 10-15 dollar - og mobil og førerkort da. Så tipper den eller de (jævlene!) som tok veska bare har kastet resten. Hvor bortkastet er ikke det?!

Til slutt: brødet her er håpløst. Bare myke, fluffy, squishy greier. Skal kjøpe SVART, TYSK og KOMPAKT brød i dag.

Fursaxa: "Poppy Opera"