Norsk slang anno 1952

Et utdrag fra Det får'n si: Norsk slangordbok (1952).

Kupjolter - melk
Fosterfordrivelse - svart kaffe
Lomma mi ler av deg - pengelens
Stang med ullteppe og påstryk - pølse med lompe
Kålrabigjeng - vegetarianere
Forkjølet speilegg - stekt egg med ikke helt stiv hvitte
Klø-meg-på-ryggen-plate - sentimental sangplate
Trist som søndagen i Skottland - meget kjedelig
Kisteglad - meget glad
Synkopert lydrikdom med messingsmak - jazzmusikk
Mellomting mellom sneball og juletre - ikke se ut i det hele tatt
Ku i havsnød - ille ut
Elte på sjesselongen - hygge seg på sofaen
Ku på linja - forhindring

Jeg er en chips

Jeg tok testen "Hva slags godteri er du?".
Resultat: "Du kommer ut som... Potetgull."

Javel?

"Sprø er det eneste ordet som passer for deg. Du er ofte litt "most" blant de andre, og det er bra at du har en passe god smak."

A quiz with an attitude!

Prøv du også: Hva slags godteri er du?

Soundtrack: Rar italiensk kassett med sydenserenader.

Savn

Historien bak en gammel blyant.

The plan for virtually all migrants was to return to their villages. Moola Singh, for example, was only fifteen years old when he came here in 1911. He had recently been married by his father to a young woman, and they had spent only three months together when he left her with his relatives. "You're leaving me here?" she asked him. "Yes," he replied, "my mother is here." "What do I need a mother for? You started love; I need you." Moola promised: "I'll come back in six years." And his young bride countered: "I'll give you three years." (Strangers From a Different Shore: A History of Asian Americans, av Ronald Takaki)

Da jeg leste dette for første gang, før jul i fjor, skrev jeg dette på siden på blyanten min, så jeg kunne lese det hver dag:

You started love
I need you
I'll come back in six years
I'll give you three years

Jeg aner ikke hvorfor, men det rørte ved noe. Det var så trist. Den personlige tragedien, å elske noen for så å måtte se vedkommende dra til andre siden av verden - og dette er på begynnelsen av 1900-tallet - for sannsynligvis aldri å møte ham igjen.

Fant igjen denne blyanten nylig, og det var egentlig litt fint å tenke på det melankolske og triste nå som høsten setter inn.


Nick Drake: Place to Be