Bolig til salgs: Visning i Det hvite hus

Washington D.C., USA: Mandag dro påtroppende president Barack Obama og hans kone på visning i Det hvite hus. Det amerikanske boligmarkedet er fortsatt på vei nedover, og skal du selge bolig nå, må du regne med tap. Én ting er sikkert: Finanskrisen har gått hardt utover boligmarkedet.

En av de uheldige som nå har lagt boligen sin ut på markedet er George W. Bush. - Det lønner seg ikke å selge nå, jeg skulle nok ha solgt boligen unna i 2004, men jeg trodde at det ville lønne seg å vente litt til med å selge, forteller George, og vrir seg i hendene. – Både i forhold til boligmarkedet og i forhold til jobben skulle jeg komme til å angre på dette, fortsetter han.

George er likevel optimistisk i forhold til utsiktene for å få solgt. – De sier at attraktive boliger fortsatt går unna, men jeg ser jo at vi har gjort det vanskeligere for oss selv, sukker han.

Skal du derimot kjøpe bolig, kan du gjøre et kupp. Har du egenkapital er det gode tider. Her er det kjøpers marked.

Barack Obama er storfornøyd. – Kan vi kjøpe bolig? Yes, we can! Prisen er ikke noe problem ettersom vi sitter igjen med gode avkastninger fra investeringer over internett, og fordi jeg har arvet penger fra en onkel i Afrika. Og jeg som ikke visste at jeg hadde familie i Nigeria engang!

Men boligmarkedet har stagnert, og aldri har det vært så få kjøpere i forhold til tilbudet. Ettertraktede boliger går imidlertid fortsatt unna, mens resten må ha flere visninger. Ekspertene anbefaler derfor at en venter med å selge boligen sin til prisene stiger igjen, men påpeker at det ikke er alle som kan vente. – Noen må selge nå på grunn av flytting, fordi de for eksempel skal bytte jobb, og det er klart at dette vil medføre tap for selger, sier senior consultant Preben Safebet i DNA Nor.

Til tross for at det er få kjøpere, anser George boligen som svært attraktiv. Han satser derfor knallhardt på én visning, i håp om at boligens symbolverdi skal lokke potensielle kjøpere til å slå til sporenstreks. – Jeg kommer til å ha én visning, med én potensiell kjøper, sier George og slår neven bordet før han fortsetter: – Enten er han med på det, og på lag med oss, eller så er han på lag med terroristene!

Death of a Presidential Campaign

Alt skjedde så brått – og så var hele det over. I går endte valgkampen med stor V, den vi alle har fulgt med på i skrekkblandet fryd i snart to år. Brutalt ble den så altfor tidlig revet ut av våre armer.

Vi var blitt så vant til dette livet: vi lo, vi gråt, vi diskuterte, vi harselerte. Vi var blitt så vant til denne ganske så utholdelige tilværelsen, til troen på Barack, skuffelsen over John (good guy turned bad guy) og latterliggjøringen av Sarah. Hva skal vi nå ta oss til? Hva skal vi nå fylle de tomme, kalde dagene med?

Vi var blitt kjent med kandidatene, de hadde blitt en del av våre liv (med unntak av Joseph), men like brått som de hadde tatt steget inn i vår tilværelse, like brått stod de igjen utenfor. De vil fortsatt eksistere, men ingen ting vil noen gang bli det samme: det som var skal aldri bli.

Den som venter, venter ikke forgjeves, men noen ganger vil vi aller helst vente så lenge som mulig, vi haler ut tiden, for at øyeblikket vi venter på skal vare så lenge som mulig. Vi ventet, og spenningen var til å ta og føle på – det var den som gjorde det hele verdt det. Det var selve ventingen som var det beste – og det verste. Slik er det gjerne.

Men nå er det hele over. Det er slutt, finito.

Vi vil alltid ha minnene.

Obamarama!

Obama vinner! Let's roll!



Fun fact: De som mente alder var en viktig faktor stemte overveldende på Obama (basert på tall fra noen av tallene), mens de som ikke mente dette var viktig, stemte på McCain.

Men McCain satset likevel alt på å vinne til siste stund. I sine siste dager prøvde han seg på en velprøvd strategi, tidligere faktisk benyttet av Richard Nixon i 1968:
McCain Refusing To Tell Voters What's In Box Unless Elected


Da er det bare å forberede seg til spekulasjoner rundt hvem som kommer til å stille til valg i 2012!