Å veie opp på veien

Jeg satt inne hele helgen, neddopet etter operasjon, og underbevisstheten min følte derfor trolig et behov for å veie opp for dette da jeg dro hjemmefra i dag tidlig, klar som et egg for ei ny uke. Følgelig hoppet jeg på toget fra Oslo S i feil retning, og fikk se Lillestrøm i morgengry.

Vurderte å skrive postkort til de der hjemme i Oslo: "Er i Lillestrøm. Det er fint vær. Her går det i bading og soling. Får til og med kjøpt Dagbla' og brunost her. Kos og klem."

I postkort vrir man gjerne litt på sannheten, og med bading menes egentlig at det regnet, og soling ble gjennomført ved hjelp av blinkende lys fra en spilleautomat.

Etter å ha gått glipp av gårsdagens aksjon "Turist i egen by" fikk jeg i det minste startet uka med å være turist i en annen by. Bare synd det var over så fort!

Mvh.,
Reisefeber

Alltid gravid

Hele tiden: http://www.politicususa.com/arizona-perpetual-pregnancy/

Tjenester stadig i vinden

I år er det 40 år siden den første filmen om Gudfaren kom ut. Kina tar i den anledning opp stafettpinnen.

Happy Kidney Day

Dette er kanskje ingen nyhet, men for de av dere som var mest opptatt av likestilling og kvinners rettigheter (og ikke minst kupping av 8. mars-komiteen): Have I got news for you!

Fordi dere var opptatt av det som absolutt er en viktig markering, overså dere sannsynligvis World Kidney Day fullstendig, som også gikk av stabelen denne dagen. Denne markeringen, som har en historie som går helt tilbake til 2006 (det var før facebook var vanlig i Norge - tenk så lenge siden dét er da vel!!!), og hvert år siden den gang har man satt spesielt fokus på et utvalgt tema. I fjor, for eksempel, var temaet nyrer, mens det i år var nyrer. Tidligere år har man fokusert på nyrer.

På nettsidene kan det finnes paroler som "We have amazing kidneys", og det berettes en nyre er på størrelsen med en knyttneve. Pussig at både nyrer og kvinnesymbolet dermed knyttes til knyttnever. Tilfeldig? Neppe! Men jeg har ennå til gode å se kidneypower-buttons på norske jakker og vesker.

Jeg vil dessuten anbefale deg å ta følgende test (bare for sikkerhets skyld, som i helsequiz'ene til tabloidpressen): Are your kidneys OK?

Ellers kan du spre det glade budskap til kjente og kjære ved hjelp av et elektronisk nyrekort før du beveger deg videre på verdensveven. Om det klør i kredittkorthanda kan du alltids vurdere å svi av noen gryn på en passende t-skjorte.

Til slutt vil jeg - fordi det er bedre sent enn aldri - ønske deg og dine en riktig god nyredag!

Tragikomisk med banan

I anledning 100-årsdagen for Titanics ferd mot havbunnen, hadde Dagbladet i går følgende sak:

«Titanic» ble delt i to som en banan. James Cameron bruker frukt og «Avatar»-grafikk for å forklare hvorfor skipet ble delt i to.

 En banan? Det første som falt meg inn var denne sketsjen med Classe Ekman fra Åpen Post.

Aldersrabalder

Gjett hvor gammel jeg er? (Hint: født før krigen.)

Man skal visstnok aldri spørre en kvinne om hennes alder. Russerne vet imidlertid råd, og anbefaler at man heller spør om hennes barns alder. Slik var det før, og kanskje er det fortsatt slik - bortsett fra at man må justere for at vordende mødre blir nettopp det (vordende, altså) i noe høyere alder enn før i tida.

På et visst tidspunkt endres dette imidlertid RADIKALT. Ja, radikalt. Fra å være noe som ikke skal sies høyt blir det nå om å gjøre å stå på barrierene og rope det ut så hele verden kan høre: Dette er min alder! Og jeg er stolt av det! Dette menneskelige behov, denne brennende trangen til å kommunisere sin alder skyldes et langt liv med fortielse. Det er forløsende å endelig kunne uttale det unevnelige. Fred i sjela kombinert med en gryende stolthet: Hvert år som går er nå en prestasjon, og enhver anledning til å fortelle om dette er gyllen.

La meg illustrere det hele med følgende lett fiksjonaliserte historie fra virkeligheten:


Gammel dame observert på den lokale matbutikken står ved bakerdisken og skryter av at hun har kommet seg nettopp dit. Godt hjulpet av hennes reduserte hørsel og absolutt ikke reduserte stemmevolum, kan hun berette om at hun er hele 90 år gammel. Hører dere? NITTI! De to blonde svenskene bak disken nikker serviceivrig. De, og alle andre i butikken, har slettes ingen problemer med å høre den gamles budskap. Gjennom nesten to verdenskriger og nå dette grusomme været har hun kjempet seg helt hit for å sanke sitt daglige wienerbrød. Ikke dårlig det? Tenk det, nitti! Hun betaler, og går hjem for å gjennomføre sin daglige ringerunde, som en telefonselger som kun er ute etter å selge sine beretninger. Og å snakke om andre verdenskrig, selvfølgelig.

Jeg gleder meg allerede.